Jeg begynte å jobbe i Ungdom i Oppdrag da jeg var 19 år. Det var både skummelt og spennende. Skummelt fordi jeg ikke fikk lønn og måtte be til Gud om det jeg trengte. Spennende fordi jeg fikk bønnesvar.

Gud tenker annerledes

Det første jeg lærte om penger er at Gud tenker annerledes enn jeg. Det er nemlig en større velsignelse å gi enn å få. Det forstod jeg da jeg begynte å gi.

Det andre jeg lærte, er at Jesus er Herre– også over pengene mine.

En gang, ikke så lenge etter jeg hadde begynt å jobbe i UIO, hadde jeg gitt bort pengene mine til en kompis og brukt dem på misjonsturer. Jeg var ikke særlig rik, så det var ikke så mye. Men det var likevel alt jeg hadde.

Jeg gjorde det fordi jeg opplevde Gud si at jeg skulle gjøre det. Crazy? Kanskje. Men hvis Jesus er Herre, er han jo også herre over pengene mine. Og da måtte jeg være lydig.

Tom konto

Kontoen min var altså tom. Dermed hadde jeg satt meg selv i en vanskelig situasjon; jeg skulle nemlig kjøpe en flybillett til Romania som kostet 1900 kroner.

Det var ikke slik at jeg sultet, for jeg fikk mat på UIO-senteret jeg bodde på. Men pengene til flybilletten måtte jeg skaffe selv. Jeg ville ikke spørre andre om hjelp – bortsett fra å be til Gud, da.

Ganske snart fikk jeg 1000 kroner fra en kompis. Han følte Gud hadde sagt han skulle gi meg det. Senere på dagen kom det 700 kroner fra et annet sted i landet. Nå manglet jeg bare 200 kroner. Ingen visste at jeg hadde gitt bort alle pengene mine og ingen visste at jeg trengte penger.

Kvelden før betalingsfristen gikk ut, stakk jeg innom Rema. Inne på butikken kom det en fyr bort til meg og introduserte seg som Øivind. Han spurte om jeg jobbet i Ungdom i Oppdrag. Øivind hadde nemlig gjenkjent bilen jeg kjørte. Vi utvekslet noen ord før han stakk en 200-lapp i hånden min.

På mirakuløst vis hadde jeg fått 1900 kroner. Og det skjedde etter at jeg hadde gitt bort det jeg hadde.

Det er alltid en større velsignelse å gi enn å få.

Dette var første gang jeg opplevde et økonomisk mirakel. Siden den gang har jeg levd etter samme prinsipp: Det er alltid en større velsignelse å gi enn å få.

Og så lærte jeg meg viktigheten av å gi, også da jeg ikke hadde så mye å gi bort.