Du har sikkert hørt historien om Jesu fødsel mange ganger. I Bibelens fire evangelier, er Jesu fødsel beskrevet tre ganger.

Først i Matteus. Så i Lukas (det som vi leser i kirka på julaften) og så i Johannes – som er den mest filosofiske av de tre. La oss se på disse tre historiene og lete etter spor av misjon

Matteus

I Matteus’ juleevangelium sier engelen til Maria: «…de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss» (Matt 1,23).

Slik begynner Matteus’ evangelium med et løfte. Dette er det samme løftet som også avslutter Matteusevangeliet: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20).

Løftet om at Gud er med oss rammer dermed inn hele Matteus. Og det er i denne forbindelsen vi får misjonsbefalingen i det nest siste verset i Matteus: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19).

At Gud er med oss kobles dermed til misjonsbefalingen.

Lukas

Hos Lukas begynner julefortellingen med at jomfru Maria får besøk av en engel. Engelen sier at guttens navn skal være Jesus. På hebraisk er navet Jesjua. Dette betyr «Herren frelser».

Jesus sitt navn er altså Frelser. Han ble født for å frelse sitt folk og alle andre folkeslag fra sine synder. (Luk 1,31).

Freden Jesus kom for å stifte, var en fred for hele jorden

Lukas forteller videre at den natten verdens frelser ble født, sang englene på Betlehemsmarkene om «fred på jorden blant mennesker Gud har glede i». (Luk 2,14). Freden Jesus kom for å stifte, var en fred for hele jorden – blant alle mennesker.

At evangeliet først ble forkynt for gjeterne (Luk 2,10-11), viser oss Guds perspektiv. Gjeterne var nemlig de laveste på rangstigen i Israel. Dette forteller oss at evangeliet er for alle mennesker, både fattig og rik – høy og lav.

Etter fødselen reiste Maria og Josef til Jerusalem. Der bodde det en mann som het Simeon. Han var gudfryktig og ventet på Messias. Da den gamle mannen får holde Jesus i sine hender, priser han Gud og sier

«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hendingene og ditt folk Israel til ære». (Luk 2,30-32).

Simeon hadde fått åpenbart av Den hellige ånd at Jesus var Messias – og han skulle frelse ikke bare Israel, men være et lys også for hedningene (de som ikke er jøder).

Johannes

Johannes begynner med å forklare at Jesus alltid har vært til. Egentlig er han ikke født. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3), sier han.

Fordi han er skaper av alle ting har Jesus fått all makt i himmelen og på jorden (Matt 28,18), noe som er utgangspunktet for misjonsbefalingen.

Guds misjon var å sende Jesus til verden for å frelse verden.

Videre sier Johannes at «Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn…» (Joh 1,12). Frelsen er for alle mennesker på jorden. Alle som tar imot ham fått retten til å bli Guds barn.

Dette gjelder alle mennesker i alle generasjoner i alle folkeslag.

Guds misjon var å sende Jesus til verden for å frelse verden. I misjonsbefalingen inkluderte han oss i sin misjon. På denne måten blir Guds misjon vår misjon.