«Klær skaper folk»
Jeg tenker at uansett hvor vi bor bør vi tenke over hva vi signaliserer med det vi har på oss. Dette gjelder både i Elfenbenskysten og i Norge.
Siembra
Siembra er NLM Ungs misjonsprosjekt for ungdom. I 2012/13 skal vi i Siembra samle inn penger til Vest-Afrika, nærmere bestemt til arbeidet NLM driver iMali og Elfenbenskysten.
Tonje Fahre er ettåring for NLM i Elfenbenskysten i år.
"Klær skaper folk", sies det. Det er i hvert fall sikkert at klær er med på å gi et inntrykk.
Uansett hvor i verden du er vil det være viktig å tenke over hva du formidler med det du har på deg. Dette har jeg lært litt mer om her i Elfenbenskysten. Abidjan er en storby hvor folk går i alt fra minishorts til burka, men som hvithudet legges du ekstra merke til. Og som kristen vil jeg i hvert fall vise hensyn. Men hvor går grensa? Det er ikke alltid like åpenbart.
Før neste joggetur hadde jeg kjøpt inn litt flere store t-skjorter og en treningsbukse
For selv om jeg en dag hadde på et langt omslagsskjørt fikk jeg likevel en kommentar fra en frimodig kar om at jeg hadde fine lår!
En annen gang, da jeg nylig var ankommet Abidjan, skulle jeg jogge en tur med noen andre damer. Jeg tenkte at det var sikkert greit med Adidas-shortsen min og en treningstrøye. Trening eller ikke, jeg fikk kommentarer på at om en viser litt av lårene her nede blir det sett på som å vise underlivet. Grensa går nemlig ved knærne.
Nå skjedde det ikke noe annet på turen enn at jeg hele tiden kjente på et ubehag ved å jogge i disse klærne, og før neste joggetur hadde jeg kjøpt inn litt flere store t-skjorter og en treningsbukse. Ville jeg bli sett på som en hvit kristen som ikke respekterte folkets kultur ved å kle meg som jeg følte for? Absolutt ikke.
Vi bør tenke over hva vi signaliserer med det vi har på oss
Som misjonær er det viktig å tilpasse seg kulturen der du er ved blant annet å bruke deres klesdrakt. På den måten kan en vise at kristendommen passer til alle folk og kulturer.
Så er dette også en ypperlig mulighet til å kle seg skikkelig afrikansk! Jeg har derfor kjøpt inn et mønstrete stoff og fått sydd en drakt hvor alle sikkerhetstiltak er tatt. Det er viktig å dekke til skuldrene sine og å ikke gå i for tettsittende klær blant folket i landsbyene. Om skjørtet ditt er hvitt og silhuetten av bena kan skimtes i lyset, er underskjørt en nødvendighet.
Dette er mer enn hva man tenker på i kalde Norge, hvor det egentlig ikke burde være uvanlig å kle seg godt. Der virker det derimot som mange jenter, også kristne, skal prøve å tøye grensene lengst mulig for å vise mest mulig innenfor rimelighetens grenser. Uansett hvor vi er synes jeg vi bør tenke over hva vi signaliserer med det vi har på oss. Slik at ikke vår frihet krysser andres.
Foto: Privat