Fillipus leder sine egne
Barna på trappa synger av full hals, de er akkurat i skjæringspunktet mellom synging og skriking. Fillipus smiler og dirigerer. Kids Club er i gang.
Bygdegutt. Maisbonde. Nygift. Fillipus er en nesten vanlig gutt på 24 år fra Namo Serit, en landsby med 250 bestefedre, eller familie-overhoder. Slik teller man folk i landsbyen. Omtrent som i Bibelen, når det stårutenom kvinner og barn.
Det som gjør Fillipus annerledes, er at hver torsdag etter lunsj lar han åker være åker og stiller opp som frivillig leder på Kids Club. Han vil være med på å gjøre noe for landsbyen sin.
Barna er hans barn. Ikke akkurat hans ordentlige barn, men de er barna til slekt og venner. Han kjenner hver eneste en. I ett år nå har han øvd seg som lærer og kordirigent sammen med Jesmon, som kommer kjørende fra byen på torsdager.
Livet i landsbyen
En vanlig mann i Namo Serit står opp klokka seks og spiser risen som kona har kokt (for hun sto opp klokka fem). Rundt klokka åtte rusler han ut til åkeren og begynner på dagens arbeid, før han går tilbake for å slappe av og spise lunsj i tolvtiden.
Mens sola er på sitt varmeste har hele landsbyen hviletid, før de voksne går tilbake til åkeren for en ny arbeidsøkt om ettermiddagen. Tempoet i landsbyen er rolig. Hvis man ser litt romantisk på det, så lever folk uten stress og nær naturen. Hvis man ser litt nøyere etter, er ikke alt like idyllisk.
Skal du kaste posen?
Mange av familiene har ikke toalett, verken ute eller inne. De løser dette ved å legge avføringen i en plastpose og knytte igjen. Deretter går de utenfor, snurrer posen fort rundt og hiver den så langt av gårde i buskaset som mulig. Herav kommer så det lokale uttrykket ”kaste posen”. Det er ikke akkurat en miljøvennlig eller idyllisk måte å leve nær naturen på.
Nylig lærte barna om tannpuss på Kids Club. De fleste pusset nok tennene fra før, men etter Kids Club gikk de hjem og holdt tannbørsten godt fast bak ryggen: Nå ville de ikke dele børsten med de andre i familien lenger.
Ivrige barn
92 barn er registrert som medlemmer i Kids Club i Namo Serit. De kommer tidlig, deltar ivrig og er som barn flest. Guttene bakerst tuller og knuffer litt. Jentene foran ser seriøse ut.
Noen skotter nysgjerrig bort på den fremmede gjesten i hjørnet. Hun har kamera og skal sikkert vise bildene sine til nysgjerrige mennesker i et fremmed land. Best å se skikkelig ut. De gransker tavla langt der foran igjen og hiver seg inn i talekoret som pågår: Meter, desimeter, centimeter…
Måleenheter er dagens tema. Det viktigste barna på Kids Club kan lære i det lange løp, er å måle selv hva som er bra og hva som er dårlig. Hva som er rett og hva som er galt, hva som er viktig og hva som er uviktig.