Presten blir tvunget av lederne i landsbyen til å stenge menigheten

Vi ser på dem at noe ikke stemmer. Tårene sitter løst i øynene. Våre gode venner forteller oss noe trist.

Tidligere på dagen ble presten i vår menighet innkalt til et møte i landsbyen deres, og han ble bedt om å stenge menigheten. Stemningen blant de oppmøtte var hissig, og presten vår kjente seg ikke trygg. Presten blir tvunget av lederne i landsbyen til å stenge menigheten.

Lovsangen og bønnen er vakker

Nå samles vi midlertidig i bakgården til en annen kirke i byen. Vi får ikke bruke selve kirkerommet, men vi kan samles under et tak og uten vegger. Vi er bokstavelig talt ute.

Det var rart for meg å tale foran menigheten like etter at menigheten ble tvunget til å flytte. Jeg sto på en ny plass, mellom nye vegger og under nytt tak, men foran den samme menigheten.

Selv om myndighetene kan ta vekk «kirkebygget», kan de ikke ta vekk fellesskapet vårt og det som er i våre hjerter. Det innholdet binder oss sammen og gjør oss til en menighet.

2 Kor 4, 8-9 ble en påminner for oss:

Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.

Selv om det ikke er noen fysisk bygning rundt oss, merker vi Guds nærhet. Det binder oss sammen. Lovsangen og bønnen er like sterk og vakker. Dette ble en sterk opplevelse for meg, fordi det ble et første møte med den forfulgte menighet.

 

Hva er en menighet?

Hvilke tanker hadde Gud da han innstiftet menigheten? For oss er det helt naturlig å forbinde menigheter med bygninger, men det er en fremmed tanke i Det nye testamente, der ikke en eneste menighet blir beskrevet som en fysisk bygning.

Når vi blar gjennom Det nye testamente får vi et svært annerledes bilde av kirken. I stedet for en bygning, ser vi en kropp som består av ulike lemmer, og en familie som består av brødre og søstre som har forsaket seg selv og lever i Kristus.

Kristne er sammenbundet ved Jesu død, hans Ånd, evangeliet, hans lidelser og hans liv. Menigheten består av mennesker som deler Jesu liv med hverandre på daglig eller ukentlig basis.

Fellesskap

Bibelen skildrer menigheten som et fellesskap av kristne som har omsorg for hverandre, elsker hverandre, er gjestfrie mot hverandre, tar imot hverandre, setter andre høyere enn seg selv, tjener hverandre, rettleder hverandre, oppmuntrer hverandre, trøster hverandre, ber for hverandre, bekjenner synd for hverandre, verdsetter hverandre, bygger hverandre opp, underviser hverandre, er gode mot hverandre, deler med hverandre, gråter med hverandre, jubler med hverandre og gjenoppretter hverandre.

Alle disse «hverandre» danner til sammen et bilde av mennesker som har bestemt seg for å legge ned sine liv for å elske hverandre, og ikke mennesker som kommer til en fysisk bygning.

NLMs visjon og misjon er «Verden for Kristus». Det innebærer å sprenge grenser og å gå videre til nye områder. Ja, det gjør vondt at menigheten måtte stenges og flyttes, men vi skal ikke la dette ta motet fra oss, fordi Jesus har en større plan og har «overvunnet verden» (Joh 16:33).

Ingenting er umulig for Gud

Jeg blir oppmuntret av å lese Apg 8: 1-8 om at Gud rår over lidelsene i kirken, og at han kan bruke dette til å spre sin kraft og glede til en fortapt verden. Det bør være en oppmuntring til oss alle. Gud er allmektig, og ingenting er større enn hans visdom, makt og kjærlighet.

Vi opplever å se en menighet som står samlet etter det som har skjedd. Det er ikke alltid vanlig i dette landet, der frykten kan få for stor plass.

Vær med oss i bønn om at frykten ikke skal binde oss, og at Guds vilje må skje for denne menigheten og menneskene der.