Misjon er på mange måter et synonym med å krysse grenser. Guds hensikt har alltid vært å gjøre Han kjent for alle mennesker han har skapt. Med andre ord ligger det i kortene at Guds misjon må være grensesprengende.

Men hvilke grenser er det snakk om her? La meg nevne tre av dem.

Geografiske og kulturelle grenser

Når vi snakker om geografiske grenser tenker vi fort på landegrenser. Det kan også handle om å krysse geografiske grenser innad i Norge. I dag er det også mange fra andre land som har krysset geografiske grenser for å komme hit til oss.

Når Jesus snakker om at vi skal gå ut til alle nasjoner greskes ordet «ethnos» – altså folkeslag. Alle folk, nasjoner, språk og tungemål skal få høre om Jesus. Det betyr at vi også må krysse kulturelle grenser. 

Det innebærer å bli kjent med og vitne for fremmede mennesker; folk med mystisk religion, som spiser overkrydret mat, bruker tildekkende klær, snakker uforståelige språk og har helt andre tanker om virkeligheten.

Personlige grenser

Å krysse geografiske og kulturelle grenser er sentralt. Men først og fremst må vi starte med å krysse de personlige og menneskelige grensene vi alle kjenner på. Disse grensene er usynlige, og ofte grenser vi setter for oss selv.

Kanskje kjenner du på mye menneskefrykt? Eller kanskje det er ulike sosiale settinger det er vanskelig for deg å vise at du er en kristen? Har du nevnt navnet Jesus for noen i det siste?

Noen av oss er mer frimodige og utadvendte enn andre. Uansett kan vi alle be om at Gud må gi oss frimodighet til å krysse våre egne personlige grenser som hindrer oss i å dele Jesus med andre.

Gren-se-spre-eng-ende

Å krysse grenser er altså en sentral del av hva misjon handler om. For å utdype det enda litt mer har jeg tatt meg friheten til å dele opp ordet grensesprengende i fem ord, med henvisning til fem sentrale bibelvers om misjon.

(Som du kanskje har lagt merke til har jeg også tatt meg friheten til å gjenbruke én e, to ganger. Men jeg er glad i gjenbruk, så håper du bærer over med meg.)

GREN – Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre. (Joh 15,5)

Misjonen starter alltid hos Jesus. Hvis vi ikke er koblet på han kan vi ikke gjøre noe som helst. For å ha noe å gi, må vi ha fått noe selv. Vi må være som en gren på vintreet – altså Jesus.

SE – Og alle mennesker skal se Guds frelse. (Luk 3,6)

Evangeliet gjelder alle mennesker, og misjonsoppdraget likedan. Mennesker skal få høre evangeliet slik at de kan se Guds frelse.

SPRE – Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet. (Apg 4,17)

Rådet i Jerusalem prøvde å begrense disiplene. De ville ikke at de gode nyhetene om Jesus skulle spre seg videre. Men disiplenes respons leser vi i Apg 4,20: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» Hvorfor skal vi da la være?

ENG – Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. (Sal 23,2)

Som Guds barn har vi fått erfare hvor godt det er å ligge i hans grønne enger og smake det levende vann. Fordi vi har fått erfare hvor god Gud er, må flere få erfare det samme. For Guds eng er ikke bare en liten begrenset hageflekk, den er stor nok til alle.

ENDE – Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Apg 1,8)

Jesus sender oss ikke ut i dette oppdraget alene. Vi har fått selveste Den hellige ånd med oss. Han skal styrke oss til å gå helt til jordens ende med evangeliet. I misjonsbefalingen sier Jesus at han vil gå med oss hver dag inntil verdens ende. Både geografisk, og helt fram til jordens ende kommer.