– Jeg er på riktig plass
Silje sa nei, men Gud sa ja. Så da ble det flytting til Khovd allikevel da.
Silje Ødegård er misjonær i Mongolia. For litt over et år siden ble hun utfordret fra feltstyret på om hun kunne tenke seg å flytte til en ny by – Khovd. Da sa hun nei, men etter en god porsjon overbevisning fra Gud ble det flytting allikevel. Les hennes historie her.
Siden sosialprosjektet ikke hadde andre norske konsulenter i Khovd, måtte jeg reise dit ganske ofte. Og jeg følte alltid at jeg kunne vært der lenger for å jobbe tettere med prosjektstaben. Når jeg var der, prøvde jeg å kjenne etter om jeg kunne tenke meg å bo i Khovd, men det kunne jeg ikke.
Den siste turen jeg var der i vår sa en av de prosjektansatte at det hadde vært bra om jeg hadde vært der hele tiden. Jeg tror nok ikke hun mente så mye med det, men kommentaren hennes fikk meg til å begynne å tenke igjen. Hadde jeg valgt rett?
Du må si det til meg tre ganger
Etter at jeg hadde kommet tilbake til Ulaanbaatar var jeg i kirka. Talen var over når Jesus mettet 5000, at disiplene stolte på Jesus og ba folket sette seg ned i grupper før de hadde sett noe matunder. Så sa taleren: ”Kanskje er det noen av dere som har blir bedt om å reise til landsbygda, men ikke har så lyst?” På vei hjem sa jeg til Gud; ”Om du virkelig vil jeg skal reise til Khovd, så må du si det til meg tre ganger. Og du må si det gjennom noen, for jeg er ikke så god til å høre Din stemme.”
Litt senere hørte jeg Curt Westman tale over den samme bibelteksten. Han sa noe sånt som: ”Jesu muligheter for oss starter der våre egne stopper”. Jeg begynte å tenke på at det egentlig var litt derfor jeg ikke ville reise til Khovd; jeg følte at jeg ikke ville strekke til. Jeg kjente på utfordringer ved å skulle bo på en mindre plass, både i forhold til språk, jobb, det sosiale og kirka. Men dette var kanskje min mulighet til å få stole på Jesus og Hans muligheter?!
Ok, to ganger, Gud. Én gang igjen! Jeg var på gudstjeneste i kirka igjen og pastor Puje talte over når Josva sier til isralittene; ”Hvorfor dryger dere sånn med å reise inn i landet?” (fritt oversatt). Og jeg tenkte med meg selv, ja, hvorfor dryger jeg sånn?
Det er ikke ofte før jeg har hørt at Gud har snakket så tydelig til meg
På kort tid har jeg pakket ned og pakket ut, og kommet meg vel i orden i egen leilighet i Khovd. Det føles godt å være her. Jeg har ikke fått mange nære venner enda, og på kontoret er det stille for alle andre har tatt ferie. Men jeg kjenner på en energi etter å få meg nye venner som jeg hadde mistet i UB. Og jeg kjenner på en glede og fred, og at jeg er på riktig plass.
Det er ikke ofte før jeg har hørt at Gud har snakket så tydelig til meg. Selv ikke når jeg bestemte meg for å flytte til Mongolia hørte jeg en klar stemme som sa ”GÅ”. Det handlet mer om at jeg la det i Hans hender, og at ingen dører ble stengt. Men det er kanskje ikke så ofte jeg tør å utfordre Gud så konkret som jeg gjorde denne gangen heller?
