UP Tilbake
Hva går vi glipp av?

Hva går vi glipp av?

Må det ekstremsport til for at vi skal kjenne at man virkelig lever?

Jeg har en liten teori om at man lever «mer» i det virkelige livet.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg digga ekstremsport. Men det gjør jeg ikke. Ikke den typen som krever at jeg har en fallskjerm på ryggen eller en fjellside, som er så bratt at den ikke synes, under meg.

Men den ekstremsporten som innsida vår kan merke, den kan jeg like. Ikke slik at jeg går og smiler hele tiden, men den som gjør at jeg kjenner at jeg lever. At jeg har følelser. At jeg merker at jeg blir provosert. At jeg blir lei. At jeg blir glad. At jeg blir rørt.

Livets ekstremsport, om det kan kalles det, er å stå for det du mener. Være den du er. Takle et slag i trynet. En kjip kommentar. Innrømme at du har gjort noe dumt. Si hva du føler. Eventuelt si hva du ikke føler. Spørre hvordan noen har det, og ikke gå før du har hørt mer enn «Takk, bare bra».

I ekstremsporten «as you know it» handler det om å gjøre farlige ting

«Ekstremsport er aktivitet der utøverene utsetter seg for en høy risiko for å bli alvorlig skadet eller drept»
– Wikipedia

Dette sier Wikipedia om ekstremsport. Er det rart jeg lurer på om jeg egentlig går glipp av noe?

I ekstremsporten «as you know it» handler det om å gjøre farlige ting. Du vet hvor farlig det er. Du vet hva som kan skje. Og om du er litt smart har du en plan for hvordan du skal takle eventuelle komplikasjoner.

Du utsetter deg for noe, kanskje ikke noe direkte farlig, men noe ukjent

Å leve, på en mandag eller hvilken som helst annen dag i livet, handler om å utsette seg selv for litt av hvert. Du kan ikke kontrollere det som skjer. Du kan ikke vite hva dagen bringer. Du kan sette opp en mur. Den berømte muren som hindrer andre i å bli kjent med deg. Men du kan også la det være. Her nærmer vi oss ekstremsporten. Du utsetter deg for noe, kanskje ikke noe direkte farlig, men noe ukjent. Noe du ikke har kontrollen over.

Jeg vet jo ikke hva jeg går glipp av så lenge jeg ikke vil hoppe i fallskjerm. Selv om jeg hadde gitt ekstremsporten en sjanse tror jeg ikke at jeg hadde skjønt hva det handler om. Tror det er noe man enten liker eller ikke liker. Og så er det jo ikke sånn at man kan gjøre noe ekstremt halvveis. Da er det ikke ekstremt lenger.

Siste fra hver kategori