Jeg hører ofte kristne snakke om at misjon handler om å fortelle Guds ord til andre, mens bistand er noe helt annet. Enda flere sier at det er viktig å hjelpe mennesker i andre land, men at det er viktigere å fortelle om Jesus. Mange stiller også spørsmål ved hvorfor kristne egentlig skal drive bistands- og utviklingsarbeid?

Når jeg hører sånt blir jeg frustrert. Misjon og bistand er like viktig, og det er to sider av samme sak. Jesus snakket ikke om misjon og bistand som to ulike oppgaver som kan settes opp mot hverandre. Jeg liker å se på misjon og bistand som et fly med to vinger. Om vi fjerner den ene vingen blir flyet kort sagt ustabilt og lite flyvedyktig.

En kjedereaksjon

Mens Jesus vandret på jorda var han levende opptatt av å være blant de fattige, undertrykte og de utstøtte. Han ble født i en stall, spiste med prostituerte (Luk. 7:36) og utfordret de med mye penger (Matt. 19:16-26). Jesu gode gjerninger skulle ikke slutte med Jesus. Det skulle bli en kjede av gode gjæringer: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre», sa Jesus selv i Johannes 13:15. Og «som far har sendt meg, sender jeg dere», fortsatte han i Johannes 20.21.

Tydelighet og ærlighet

I apostlenes første kirke var ikke arbeidet med å hjelpe andre en oppgave som var stuet bort og saltet ned i mindre viktige seksjoner. Ordet diakoni, som enkelt forklart er «kirkens omsorgstjeneste», ble brukt når man skrev om ledende posisjoner i kirken.

«..vi vil gjøre noe med urettferdigheten i verden i dag.»

Når NLM og andre misjonsorganisasjoner driver med bistandsarbeid gjør vi det altså ikke med mål om å frelse andre. Målet med arbeidet er å gi en hjelpende hånd til mennesker som trenger det mer enn vi selv gjør. Samtidig må vi være tydelige og ærlige på hvorfor vi gjør det: Vi har fått et kall, og vi vil gjøre noe med urettferdigheten i verden i dag.

Hvorfor skal man ikke drive bistand?

Dessverre er ikke det diakonale oppdraget fullført, 2000 år etter at Jesus vandret på jorda. Mer enn 27 millioner mennesker lever verden over i en form for slaveri. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom, altså for mindre enn 8 kroner dagen. Og den rikeste prosenten av verdens befolkning vil i 2016 eie mer enn halvparten av verdens verdier. Da er det skremmende ubehagelig at gjennomsnittsnordmannen ifølge globalrichlist.com er blant verdens rikeste prosent. Verdens verdier er urettferdig fordelt og vi er kalt til å kjempe for mer rettferdighet.

Sett i den sammenhengen blir heller spørsmålet hvorfor man ikke skal drive med bistand? Der sliter jeg med å finne svar.