Mitt navn er Johannes Berge, er 25 år gammel, og kommer fra Grimstad, fra glade Sørlandet.

Jeg har gått studiespesialisering på Drottningborg, valgt å omskolere meg og tatt fagbrev som bilmekaniker, jobbet et halvt år som hjelpesnekker, og vært den strenge internatvakta (i nesten 5 år) på samme skole hvor jeg en gang selv var elev.

Hva kan være viktigere i dette livet enn å kjenne han som har skapt alt og bestemmer selve meningen med alt som er skapt?

I fjor vår søkte jeg om å bli misjonær som ettåring for Misjonssambandet, helt ned til Peru. Det er mange grunner hvorfor jeg valgt dette:

Jeg har bodd 25 år i Grimstad, og var åpen for å forandre omgivelser, sosial omkrets, arbeid, og vokse på helt nye erfaringer.

Jeg kunne litt spansk fra før av, som ga et lite grunnlag for å velge fine og tempererte million-byen Arequipa i Peru som misjonsfelt.

Mest av alt er likevel misjonskallet noe som handler om å kunne rette arbeid mot Jesu befaling i Matt 28, om å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler. Hva kan være viktigere i dette livet enn å kjenne han som har skapt alt og bestemmer selve meningen med alt som er skapt?

Respekt til kristne i Norge

Ironisk nok har jeg flyttet til et land hvor det (ifølge Joshua Project) er flere prosent evangeliske kristne enn i Norge.

Min dype respekt ligger derfor blant kristne i Norge og den viktig jobben som gjøres der, og min bønn er at Norge kan høre og returnere til evangeliet det en gang kjente så mye bedre.

Ønsket er å kunne vokse i ånd og erfaring her nede i Peru, ved å bli kjent med misjonsmarken, samt jobbe med arbeid som mer direkte er rettet mot Kristi kirke.

Deretter søker jeg kanskje om å kunne jobbe lenger her i Peru for Misjonssambandet, ta opp studieveien med teologi-studiet, eller flytte hjem og fortsette som håndverker, og tjene Guds rike der slik jeg egner meg til det.

Blir kjent med misjonsarbeidet

Hverdagen her nede som ettåring går på å være støtte til en misjonsfamilie og barna deres. Dem underviser og veileder jeg gjennom deler av skoledagene, og finner på ting med dem på fritiden.

Ellers går det i å bli kjent med misjonsarbeidet her og tjene i kirkearbeid med musikk og fellesskap.

Fritiden er fylt med mye besøk blant kirkemedlemmene, bibeltimer og annen undervisning blant kristne i byen, lære spansk, og lese og studere for blant annet et lite studie jeg tar gjennom Fjellhaug-høgskolen.

Livet blir fort fylt med masse spørsmåltegn rundt merkelige kulturpreg, MANGE språklige misforståelser, utfordringer rundt vekst på åndelig plan, og flotte relasjoner blant et folk som er ganske imøtekommende.