Da julen kom til Pokot

Julefeiringa i Pokot er egentlig av nyere dato, og kom inn i området sammen med misjonærene og kirken på begynnelsen av 1980-tallet. Som misjon forsøkte vi derfor å overlevere en julefeiring som kirken og folket kunne videreføre selv.

Det naturlige utgangspunktet for feiringen ble derfor de nye kristne menighetene rundt om i distriktene. Noen steder var vi samlet ute under åpen himmel, mens andre steder var vi i skolehuset. Det ble en vane å starte feiringen fjerde søndag i advent med fest for søndagskolen. Så fortsatte vi første juledag og utover hele romjulsuken. Pokotene feirer ikke julaften. Ofte vandret hele menigheten i flokk og følge for å få med seg alle julemøtene. Store gryter med chai-te ble kokt og servert til alle som kom.

Juleevangeliet, sammen med fellesskapet, ble det samlende for julefeiringen

Juleevangeliet, sammen med fellesskapet, ble det samlende for julefeiringen.Tidlig i desember startet innøving av julespill og full dramatisering av Jesus fødsel. Aldri skal jeg glemme et av de første julespillene jeg overvar under misjonærtjenesten vår i Sekerr.

Her var det innlevelse på høyt nivå. Juletrestjerna vår ble utlånt og satt på ein pinne. Hyrdene gjorde opp levende ild inne i kirka, og det var jammen levende sauer og lam langs veggene. Jesus var selvfølgelig også et lite Pokot-barn. Dramastykket var helt blottet for glitter og gull, og forseggjorte kostymer. Med enkle midler, ble juleevangeliet framført for menigheten. Kirka var full av folk. Det var over tretti grader ute, og kanskje mer inne. Det var sauebreking og englebesøk, og det var høytid.

Å se de nye kristne knele ned og tilbe Jesubarnet, er bilder som sitter på netthinna like til i dag. Julespillet ble alltid avsluttet med at ungdomskoret sang. De stilte seg rundt Maria, Josef og Jesubarnet, og lovsangen lød flerstemt ut i kirkerommet. Lovsangene var selvkomponert og laget av de nye kristne. Vitnesbyrd og hilsener var vanlig under møtene for de nye kristen menighetene i Pokot, så også under julemøtene.

Hvem husker vel ikke det året profeten Lokrian tok ordet under julemøtet i Sostin?

Hvem husker vel ikke det året profeten Lokrian tok ordet under julemøtet i Sostin? Han var en av fjellets mest respekterte trollmenn. Han hadde nok fulgt dette nye som nå var på vei inn i bygdene hans med argusøyne.

Flere ganger hadde han kommet til møtene. Skarp i blikket, taus og fattet. Under julemøtet i Sostin grep han ordet. Lett på foten kom han opp midtgangen i skolehuset. Det ble ganske stille i skolehuset da han tok ordet. Med sitt skarpe blikk skuet han utover forsamlingen. Og med klar røst talte han, samtidig som han rettet hendene mot himmelen og sa: ”I dag har jeg, Lokrian, sett at det lille barnet som ble født julenatt ikke var noe alminnelig barn. Barnet som ble født var Gud selv. Han kom til oss og vil bo hos oss, bo hos meg…”

…..og han vil bo hos deg som leser dette.

…..og han vil bo hos deg som leser dette. Uten pynt og stas kom Jesus til vår jord. Han ønsker kun å få bo i hjerte ditt. Ønsker deg en god Jesu jul med lav terskel!