Mange av oss i misjonen er glade i Afrika, og tallrike misjonærer, familier, studenter og elever har tilbrakt tid på kontinentet i NLM-regi.

Så la oss derfor snakke bittelitt om nettopp Afrika. Det vil si; la oss snakke litt om de to Afrika-ene som faktisk finnes der ute – Afrika og «Afrika».

 

Afrika – enormt og variert

Vi kan jo starte med Afrika. Afrika er verdens nest største og nest mest folkerike kontinent, og er følgelig både enormt, variert og enormt variert som sådan.

Fra Mauritania til Mosambik, og Egypt til Ekvatorial-Guinea finner vi folk og kulturer i alle slags former og farger, på et kontinent hvis rike historie også inneholder flere mest sentrale momenter i Bibelen (Egypt er i Afrika, tenk!).

I dette Afrikaet kan vi høre om både gode og dårlige nyheter, på lik linje med alle andre kontinenter.

Blant de bedre nyhetene fra kontinentet kan vi for eksempel lese at stadig færre lever i ekstrem fattigdom, stadig færre mister livet til sykdommer som kan behandles, stadig flere barn får vokse opp, og stadig flere unge får en utdannelse.

 

«Afrika» – eksotisk og håpløst

På den andre siden finner vi derimot det langt mer kjente «Afrika». Alle som har vært i «Afrika» elsker å snakke om dette frodige og eksotiske, men til syvende og sist håpløse og elendige området langt der nede i Løvenes konge-land.

Det gjør for så vidt mange av dem som ikke har vært der også. Men om du prater med noen av dem som faktisk har vært på disse traktene, liker de veldig ofte å dele sin visdom om «afrikanerne» de har møtt.

Det er i alle fall deres egen feil at ting «ikke fungerer» på kontinentet når de ikke vil la seg redde av oss velmenende utenforstående.

Det at slike afrikanere kommer i godt og vel 1,2 milliarder forskjellige utgaver er mindre viktig i denne forbindelse. Litt for ofte vil du da høre «afrikanere» beskrevet som i beste fall hjelpeløse barn, og i verste fall som primitive barbarer.

Det er i alle fall deres egen feil at ting «ikke fungerer» på kontinentet – spesielt når de ikke en gang vil la seg redde av oss velmenende utenforstående.

 

«Afrika»-fordommer

Kanskje har du truffet på slike «Afrika»-fordommer før. Slike holdninger er dessverre alt for vanlige – også i norske mediers dekning av hendelser på det afrikanske kontinentet.

Her fortjener spesielt NRKs «Afrika»-korrespondenter en konvoi med kaktuser, der de altfor ofte har servert fremmedgjørende og nedverdigende reportasjer om det eksotiske, men akk så håpløse og bakstreverske «Afrika» og dets befolkning.

Selv så håpløse og bakstreverske slike holdninger er, kan vi lett bli sittende med lignende tanker selv. Det skal vi passe oss veldig for. For når alt kommer til alt er vi mennesker ganske så like, forskjellige utfordringer til tross.

 

Vi mennesker er nokså like

Selv om man ikke burde trenge å påpeke dette, er det nå altså en gang slik at også de vi kaller afrikanere – selv så intetsigende en slik betegnelse er – selvfølgelig kjenner på både angst og håp, og på tro og tvil.

Fordømmende, fordummende og fremmedgjørende tanker om «Afrika» kan umenneskeliggjøre personer som er akkurat like villet og elsket av Gud som oss.

De tenker så klart også på fremtid, fotball og forelskelser som alle oss andre. Fordømmende, fordummende og fremmedgjørende tanker om «Afrika» kan lett dekke over dette, og i verste fall umenneskeliggjøre personer som er akkurat like villet og elsket av Gud som oss.

La oss derfor strebe etter å motarbeide slike «Afrika»-holdninger – i oss selv mest av alt – på veien mot en rikere og mer nyansert forståelse, hvor vi møter kontinentet og dets utallige mennesker med den respekten og ydmykheten de fortjener.