UP Tilbake
35 år som misjonær i Afrika, uten et konkret kall

35 år som misjonær i Afrika, uten et konkret kall

Nik Ripken skulle gjerne fått et konkret kall til å reise ut som misjonær, slik som kona Ruth. Men et kall er ikke nødvendig når vi allerede har fått en befaling.

Frontline 2018

Frontline er en misjonskonferanse for ungdom som NLM Ung arrangerer i Oslo. Temaet for årets Frontline er «frimodighet».

”Jeg vokste opp i bibelbeltet i Kentucky, men ingen hadde delt Jesus med meg og min familie”.

Det andre kveldsmøte på Frontline er godt i gang og kveldens taler, Nik Ripken, utfordrer oss til å gå på Jesu kall.

Misjonærer i 35 år

Nik og kona, Ruth, er med på Frontline for å dele fra Guds ord og deres historie med Gud på misjonsmarken. Sammen har de vært over 35 år i sensitive områder i Afrika som misjonærer. Fredagens kveldsmøte handlet om frimodighet.

Med en tjukk sørstatsaksent forteller Nik om hvordan han for første gang etter at han ble kristen, leste misjonsbefalingen og hvilket enormt inntrykk det gjorde på han.  ”Det er en befaling, ikke et kall,”.  Han understreker at han tror på kall og at det er reelt, men først og fremst er misjonsbefalingen en befaling. Jesus befaler oss til de unådde i verden.

Et konkret kall?

Kona, Ruth, har en ganske annerledes barndom en sin mann. Hun vokste opp i en kristen familie, og allerede som 9-åring visste hun at hun skulle bli misjonær. Dette hadde Gud kalt henne til. Sammen viste det seg at disse individuelle kallene passet godt, og noen år etter at de giftet seg reiste de ut som misjonærer til Afrika.

Det å få lov til å reise ut som misjonærer var ikke bare en enkel prosess, forteller Nik. Ruth hadde sendt brev hvert år til organisasjonen som de etterhvert skulle bli utsendt fra, der hun fortalte hvordan hun forberedte seg til å dra ut som misjonær og om kallet hun hadde fått.

”Hun fikk meg til å se veldig dårlig ut,” sier Nik og smiler. ”De spurte meg: Hva er ditt kall? Da sa jeg: Jeg leste misjonsbefalingen”. Nik forteller at han ønsket å få et konkret kall fra Gud, slik som Ruth hadde fått, men at han ville gå uansett, fordi Jesus hadde befalt det.   Enden på visa var heldigvis at de fikk reise ut.

Nervøs og uforberedt

Ripken forteller om deres første møte med misjonsmarken og hvordan han stod foran 500 unådde mennesker og følte seg ytterst uforberedt. ”Jeg har ikke trent på dette, tenkte jeg». Det var så mørkt der de var at han ikke kunne se notatene sine.

Men han husket hvordan han selv satt med Bibelen og leste historiene om hvordan Gud skapte verden og frelste den gjennom Jesus Kristus. ”Så jeg begynte å fortelle historiene.  Disse menneskene, akkurat som jeg, hadde ikke hørt om hvem som skapte jorden og hvordan. De visste ikke hvor synd kom fra og at det var noe som het synd i det hele tatt. Og de visste ikke om Jesus.» Alle 500 ble senere døpt.

Vi har en levende Gud som er med oss i alt vi er og gjør, og han befaler oss til å fortelle evangeliet til andre.

Nik forteller at Jesus befaler oss å gå, om det så er over gata eller over havet.  Vi har en levende Gud som er med oss i alt vi er og gjør, og han befaler oss til å fortelle evangeliet til andre.  Det er mulig du må ofre både trygghet, komfort, og å være borte fra familie og venner, og tilpasse deg til en helt ny kultur.

”Men Jesus har befalt oss. Vi er skapt for de unådde i verden”, avslutter Nik.

Benjamin Herje

Siste fra hver kategori