Våre favoritthøstalbum

Høsten har kommet med vakre, røde og gule trær. Med skarp, klar luft. Med rennende neser og kalde lår. Og med innekos, te med melk og honning, tøfler og varm høstmusikk. Alle fem i redaksjonen har fått mulighet til å velge ut ett album som sitt favoritthøstalbum. Og etter at opptil flere valgte det samme i første omgang, er lista  klar:

Gjermund: Bon Iver – Bon Iver

Et av albumene som kommer langt opp på lista, er indie-folk-baserte Bon Iver med plata som har samme navn er. Dette er ei stemningsfull, alternativ og variert plate hvor det skjer mye i lydbildet. For å få med hele spekteret av nydelige vokaler og diverse kule lyder, fortjener plata at lyden kommer ut av et ok lydanlegg eller rett inn i øret. Det er ikke direkte lett å få med seg tekstene i dette musikkmylderet, så den funker også som bakgrunnsmusikk.  Favorittlåtene er flere. PS: Den er like fin om våren som om høsten.

Nils Kåre: Sigur Rós – Takk…

Et av mine favorittalbum når høstmørket nå har gjort alvor av seg, er albumet Takk… av det islandske bandet Sigur Rós. Det er et vakkert, variert, kanskje litt sært album, men som jeg likevel har blitt mer og mer glad i de siste årene. Og siden språket er en kombinasjon av islandsk og et eget språk de selv har funnet på (to tullespråk med andre ord), kan det brukes som lese- og jobbemusikk uten at man henger seg opp i teksten og blir ukonsentrert. Det er stemning og lydbilde som gjør albumet til en av mine favoritter, og altså ikke de dype tekstene… Favorittlåt: Hoppípolla

 

Jan Magnus: Thomas Dybdahl – What’s Left is Forever

Thomas Dybdahl har en deilig miks av en silkemyk og vakker stemme og en enorm musikalitet. Dette albumet er utrolig behagelig, men svinger også skikkelig til tider. En plate som får deg til å drømme deg litt bort, samtidig som du tramper lett med foten og prøver å henge deg på falsetten. Favorittlåt: Love Is Here To Stay

Odd Inge: Ellen Miles – Beloved Intruder

Hadde egentlig veldig lyst til å anbefale Coldplays A Rush of Blood to the Head, men kanskje noen kan få øynene (evt ørene) opp for den fantastiske stemmen til Ellen Miles om jeg i stedet velger henne. En ting er stemmen, som i Vårt Land ble omtalt som «Eva Cassidy-aktig» og som «skjør, vakker og drømmeaktig popmusikk» i Aftenposten. Miles har i tillegg noen dype, nære og ærlige tekster om liv og tro. Bare å fylle en stor kopp med noe varmt og godt, og du har 50 deilige minutter foran deg. Beste spor: Precious Moment

Kristin: GoGo Penguin – v2.0

Et album jeg hører på igjen og igjen i høst er v2.0. Det er et magisk album av rå rytmer, deilige, melodiøse pianopartier og en helt utrolig stilig bass. Det passer perfekt til høstens lange solstråler, sylskarpe luft og klare farger. Og det er perfekt om en vil imponere noen med kul, sær og ny musikk. Favorittlåten må være Hopopono, men det er albumet i sin helhet jeg digger.

Nyt høsten!

Vi i redaksjonen kan kanskje virke som en heller melankolsk gjeng ut fra denne lista. Men det har mest med de mørkere timene og den kalde lufte å gjøre. Og den fine musikken, som passer så godt til rytmen av regn mot vinduene. Endel av sangene er jo faktisk ganske så lystige, også. Nyt høsten, folkens!