Over 20 år etter den første Ringenes Herre-filmen er det endelig klart for TV-serien Maktens ringer, satt til J. R. R. Tolkiens fantasyverden.

Denne gangen vil handlingen foregå under det som kalles andre tideverv, en tidsepoke tre til seks tusen år før historien i filmene.

Vi får nok ikke se hobbiter eller trollmenn som Gandalv eller Sarumann i serien (da disse først dukker opp i tredje tideverv), men serien vil fortsatt by på kjente skikkelser som Galadriel og Elrond. Dessuten vil vi få vite mer om hvordan den kjente Ringen ble skapt.

Herskerringens fristende kraft

Kjernen av handlingen i Ringenes Herre dreier som Ringen, også kjent som Maktens ring, Saurons ring og Herskerringen.

Den onde fyrst Sauron smir Ringen og overøser denne med sin grusomhet, ondskap og ønske om å herske over alt liv, noe som gjør Ringen til hans ultimate våpen.

Så ond er Ringen at selv den viseste, sterkeste og edleste av de gode hovedpersonene vi møter i Ringenes Herre ikke vil bruke Ringen.

Trollmannen Gandalv sier han ville brukt Ringen til godt, men at den ville brakt frem en kraft i ham som er mer fryktelig enn man kan forestille seg.

Den edle alvefruen Galadriel ser for seg at hun kunne blitt en dronning som alle måtte elske og frykte.

Gollum ville brukt Ringen til å få servert fisk tre ganger til dagen (han har ikke så store ambisjoner), og selv den edle og godhjertede Sam er ikke fri for Ringens fristelser.

Ringen viser en grunnsannhet om oss mennesker: Ingen er fri for fristelser. Selv om vi er aldri så snille, flinke eller sterke, vil det alltid være mulighet for mørke i oss hvis vi gir rom for fristelsen.

Makt forderver

For Tolkien var den katolske tro viktig, noe som også setter sitt preg på bøkene han skrev om Arda (verdenen der handlingen i Hobbiten og Ringenes Herre foregår).

Fordi bøkene hans skulle være en form for «Englands tapte myte» og ikke foregå i en helt annen og fiktiv verden, kunne den ikke hevde ting som sto i direkte motsetning til kristen tro. Dette kan vi for eksempel se i Tolkiens syn på ondskap.

Kirkefaderen Augustin (354-450) beskrev ondskap som «fravær av det gode» (privatio boni). På samme måte som at mørke bare oppstår der det er fravær av lys, kan ondskap bare eksistere der godheten skyves bort.

Dette ser vi når Ringen får friste heltene i fortellingen: Godheten skyves til side, og igjen står maktsyke, egoisme og ondskap.

Den engelske politikeren William Pitt den eldre skal ha sagt: «Ubegrenset makt er egnet til å ødelegge sinnet til de som har den.»

Det ville nok Tolkien vært enig i.

Ved å feste blikket på Jesus lærer vi mer om «motgiften»: Godhet, kjærlighet, selvoppofrelse og omsorg for de svake.