Jeg prøver meg:

«Vi skal i alle ting frykte og elske Gud og sette all vår lit til ham.»

Ah, det var nesten! Det riktige var «over alle ting», men ellers husket jeg rett.

Nå lurer du kanskje på hva i alle dager jeg driver med, og det skal jeg fortelle deg.

I starten av februar plukket jeg nemlig opp Luthers lille katekisme, utgitt i 1529. En katekisme er en kort og enkel presentasjon av den kristne troens kjerne, ofte rettet mot barn og unge.

Jeg må innrømme: Det høres litt kjedelig ut.

Og jeg er redd tittelen «Luthers lille katekisme» kanskje ikke treffer ungdommen helt i dag. For at jeg ikke skal miste oppmerksomheten din nå – la oss heller kalle den «Røtter og rytmer: Hvordan gå med Gud i hverdagen», eller kanskje «Ordet: Så du slipper å være langt ut på jordet».

Spennende tittel eller ei – boka gir korte forklaringer på De ti bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp, nattverd og syndsbekjennelse.

Setningen jeg forsøkte å huske i starten av denne teksten, var forklaringen til det første budet:

«Du skal ikke ha andre guder enn meg.» (2. Mosebok 20,3)

Fast form

Luther var opptatt av at de unge skulle lære en fast form på ting, istedenfor at man sier det på én måte én dag, og en annen den neste. For målet er nemlig å lære det utenat og kunne gjenta det.

Litt gammeldags, tenker du kanskje. Er det ikke viktigere at man lærer å sette ord på ting selv – ikke bare gjentar det andre har sagt?

Jeg tror at å lære noe kort og godt først, kan være et godt grunnlag å bygge videre på. Det er også det Luther legger opp til i forordet. Når man prater til de «lærde», som han skriver, kan man gjøre det litt friere.

Jeg prøver meg på nok en forklaring, denne gang til det andre budet:

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn (2. Mosebok 20,7)

Okei. Jeg prøver:

«Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke ved hans navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar, men løfter opp hans navn i takk, lov, pris og ære.»

Det gikk litt dårlig på slutten. Det riktige er: «[…] men påkaller Guds navn i all vår nød, ber, lover og takker.»

Noe å sjekke ut

Tidligere var det vanlig at konfirmanter måtte lære seg katekismen, og gjerne framføre den under selve konfirmasjonen. Så gammel er ikke jeg, som du skjønner.

I dag er det nok en bok noen har hørt om, men de færreste har noe særlig forhold til. Jeg vil gi en liten anbefaling om å sjekke den ut.

Om du noen gang har stilt et spørsmål om troen, men fikk et langt svar du datt ut av lenge før det var ferdig, kan katekismen være løsningen for deg.

Den er overkommelig å lese gjennom – mitt eksemplar er faktisk på like mange sider som mitt favorittall: 27. Neppe tilfeldig!

Det betyr vel bare at jeg må øve videre, så Luther kan bli stolt av meg.

Men om det skulle gå dårlig, får jeg søke trøst i ordene som henger på kontorveggen min:

«Om min lutherdom svikter, holder min Luther.»