Netflix-filmen «Don´t look up» minner meg om hvor vanskelig det er å forkynne om dommens dag og livets to utganger
En gigantisk komet er på vei i retning jorda, men ingen vil se opp mot himmelen og erkjenne den brutale sannheten.
Advarsel: Inneholder noen spoilere fra filmen.
De to astronomene Kate og Randall oppdager en stor komet som nærmer seg jorden. Hvis det ikke blir gjort noe snart, vil jorden gå under. Dommedag nærmer seg…
På nyåret så jeg den nye Netflix-filmen «Don´t look up», en over gjennomsnittet lang film med amerikansk samfunnssatire.
Selv om filmen egentlig bygges oppunder en komisk allegori på klimakrisen, var det likevel ikke det jeg satt mest igjen med da rulleteksten kom.
Det er mye annet aktuelt en kunne tatt tak i. Alt fra verdensomspennende teknologi-giganter som får kontroll over livene våre gjennom sosiale medier, til «fake news» og konspirasjonsteorier i den amerikanske politikken.
I denne saken vil jeg derimot fokusere mest på det som har med dommedag å gjøre.
Dommens dag kommer – enten vi tror det eller ei
Etter komet-oppdagelsen begynner Kate og Randall å reise rundt for å fortelle om dommen som kommer, både til den amerikanske presidenten og de store nyhetskanalene. Folk må vite at verden snart går under, slik at vi kanskje kan ødelegge kometen og redde planeten!
Men de bryr seg ikke. Ikke i det hele tatt. At dommedag nærmer seg virker uinteressant, sett opp imot utroskap-skandaler hos kjendiser og artige memes på nettet. DET interesserer folk. DET skaper engasjement.
Etter et lengre TV-intervju der programlederne bare bortforklarer kometen med lette humoristiske kommentarer, sier Kate: Kanskje ikke ødeleggelsen av planeten skal være morsom. Kanskje det skal være skremmende og uhyggelig?
Selv om dommedag ikke akkurat hørtes veldig kult ut, så var det sant, enten de likte det eller ikke. Det hjalp ikke å la være å se opp. Kometen forsvant ikke av den grunn.
Dom og trengselstider
Som kristne tror vi på dommens dag. I trosbekjennelsen sier vi at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde.
Jorden slik vi kjenner den skal ikke være mer. Gud skal skape en ny himmel og en ny jord.
I Matteus 24 leser vi om tegnene som skal komme: trengselstider, falske profeter, krig, jordskjelv, hungersnød, folk reiser seg mot folk, forfølgelse, lovløshet og kald kjærlighet. Enden kommer først når alle folkeslag har hørt evangeliet.
Jorden slik vi kjenner den ikke skal være mer. Gud skal skape en ny himmel og en ny jord.
Samtidig forteller Jesus at ingen vet når denne dagen kommer. Det er mange som tidligere har prøvd å estimere verdens undergang, men naturligvis har ikke disse profetiene slått inn. Vi er jo her ennå. Vi skal med andre ord ikke høre på disse «dommedagsprofetene».
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen. Matteus 24, 35-36
Jesus lærer oss derimot at vi skal våke og være forberedt på enden som kommer. Menneskesønnen kommer i den timen vi minst venter det.
Vi vet ikke akkurat når enden kommer, men vi vet at den kommer. Vi vet også at dommen får evige konsekvenser. De som kjenner Jesus blir frelst og kommer til himmelen, mens de som ikke tror går fortapt.
Å forkynne til tomme ører
Likevel er dommen og livets to utganger noe jeg tror de aller fleste av oss er redd for å snakke om, og spesielt til ufrelste. Å forkynne at det bare er Jesus som gir evig liv, og at vi går fortapt uten han, er vanskelig i dagens samfunn.
Det er omtrent bare gateevangelister som tør å snakke om det til ufrelste.
Og jeg kan forstå hvorfor mange av oss kristne vegrer oss. På samme måte som folk i filmen ikke brydde seg særlig om kometen som kom, virker det ikke ut som folk generelt bryr seg så mye om dommen og evighet.
Det er jo litt underlig at når så mange i dag er opptatt av å trene godt, spise sunt, skjønnhetsprodukter og andre inngrep som tilsynelatende skal forlenge livet vårt med noen få år, bryr de seg ingenting om at de har en evighet i vente hvis de tar imot Jesus.
Vi ber om nåde på tross av vårt hovmod
Tilbake til filmen, og noen direkte kristne referanser. Blant annet ble starten av Salme 23 – Herren er min hyrde – lest opp i løpet av filmen av ei lita jente.
Men kanskje det tydeligste kristne innholdet kom helt til slutt da familien til Randall og noen gjester var samlet til et måltid i hjemmet for siste gang.
Randall sier: «Vi er ikke så religiøse i familien Mindy, men kanskje vi skal si amen? Skal vi gjøre det?
Kona responderer: «Jeg vet ikke hvordan… sier man bare amen?»
Så bryter Yule (den nye kjæresten til Kate) inn, og sier han tar det, og ber denne (oversatte) bønnen:
«Kjære Far og allmektige skaper
Vi ber om din nåde i kveld,
på tross av vårt hovmod.
Din tilgivelse, tross vår tvil.
Mest av alt Herre, ber vi om
din kjærlighet i disse mørke tider.
Måtte vi møte det som kommer
i Din gudommelige vilje
med mot og åpne hjerter i godtakelse.
Amen.»
For en bønn! Jeg måpte etter å ha hørt det.
Hva som skjer rett etterpå skal jeg la være å avsløre her.
«Don´t look up» satte i hvert fall en god del tankeprosesser i gang hos meg. Kanskje den vil gjøre det for deg også?
Ønsker du å se filmen, kan du først sjekke ut traileren her: