Maria Magdalena-film kan gi nye perspektiver på hvordan det var å følge Jesus
Filmen "Maria Magdalena" tar seg mange friheter, men kan likevel gi utbytte for dem som ser den.
Med utsagn som ”den sanne historien om Maria Magdalena” og ”kirken har undergravd hennes rolle gjennom historien”, vekket filmselskapet skepsis da vi dro for å se den nyeste bibelbaserte filmen fra Hollywood – Maria Magdalena.
Og filmen tar seg en del friheter sammenlignet med det vi kan lese i Det nye testamentet.
Skeier ikke helt ut
De tydeligste tilleggene i filmen er bakgrunnshistorien til flere av personene som er med. Særlig gjelder dette for Judas, disippelen som forråder Jesus, og for Maria Magdalena. Hun er hovedpersonen i fortellingen og velger å følge Jesus etter å ha blitt forsøkt tvangsgiftet og feilaktig demonisert av familien sin.
Gjennom historien får hun en viktig funksjon som kvinnelig disippel og lederfigur, og fremstilles som den som forstår Jesus best. I praksis er hun vår tids idealkvinne og den eneste som ikke viser noen feil eller svakheter.
Disse frihetene som regissøren tar, preger selvsagt fortellingen. Og at regissøren tar en del friheter, må man regne med når det skal lages Hollywood-filmer av bibelhistoriene.
Til vår store overraskelse klarer Maria Magdalena likevel å ikke skeie ut helt i spekulative retninger, slik den gjør i Jesus Christ Superstar og Da Vinci-koden. Når man klarer se forbi frihetene som tas, og huske at dette ikke er ment å være en gjenfortelling av bibelhistorien, kan faktisk filmen gi noen gode og nye perspektiver.
Får fram disiplenes forventninger
Filmen gir et innblikk i hvordan det kan ha vært å følge Jesus for disiplene. Den får fram kaoset når mengdene presser seg på Jesus, de lange vandringene og uforutsette møter i nye landsbyer.
Særlig får den fram disiplenes forventning om at Jesus var Messias som skulle velte Romerrikets makt. Bare Maria Magdalena skjønner at Jesus snakker om Guds rike som noe annet.
Jesus med mange sider
Ofte er det interessant å se hvordan Jesus blir fremstilt i moderne filmer. Når vi leser i Bibelen ser vi fort at Jesus har mange forskjellige sider, og ofte forsvinner mange av disse sidene når det skal lages film.
Selv om det er umulig å ikke se litt rockestjernetendenser når Joaquin Phoenix spiller Jesus, så møter vi på mange måter en Jesus vi kan kjenne igjen fra Bibelen. Det viser en mann som både er menneskelig og guddommelig, med makt til å helbrede syke og vekke døde til liv igjen. Han er en god taler, som snakker om Guds rike og avslører hykleri.
Han er også full av godhet mot menneskene han møter – inkludert kvinner. Han viser menneskelige sider, som at han ble lei seg og sliten. Han kan også bli oppgitt og sint, men uten at han mister godheten underveis.
Kan ses med stort utbytte
Med tanke på skepsisen vi hadde på vei inn i kinosalen, forventet vi ikke å møte en påskefilm der så mye av evangeliet ble presentert, med korsfestelsen og oppstandelsen som klimaks.
Filmen blir sett gjennom disiplenes øyne, og vi får kjenne på hvilken krise korsfestelsen må ha vært for etterfølgerne til Jesus. Og selv om dette er fortellingen om Maria Magdalena, er det likevel umulig at ikke Jesus blir hovedpersonen i historien. Selv om regissøren, som sagt, har tatt seg en del friheter, er Maria Magdalena likevel en film man kan se med stort utbytte.
Og hvis du vil gi filmopplevelsen en ekstra dimensjon, går det an å gjøre et minibibelstudium ut av det, og se hva som er likheter og hva som er forskjeller mellom filmen og Bibelen, og hva som kanskje kan ha gitt deg et nytt lys over historien.
Og husk: boka er alltid bedre enn filmen.