Jesus døde også for Vidkun Quisling
4 ting vi kan lære fra Quislings siste dager
Filmen Quislings siste dager hadde premiere på kino i høst.
Den er full av indre spenning og handler om landsforræder Vidkun Quisling sine samtaler med presten og sjelesørgeren Peder Olsen.
Her er fire ting jeg tror fortellingen kan lære oss.
1. Alle kan få tilgivelse
Vidkun Quisling ble dødsdømt. Dødsstraff er en praksis kristne ofte er imot. Det er fordi Bibelen sier at «alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Romerne 3,23).
Dermed er vi like for Gud, uansett om vi har gjort grove feil eller det som i menneskers øyne blir sett på som mindre feil.
Du og jeg fortjener Guds nåde like lite som mennesker som har gjort store grusomheter og er skyld i manges død. Vi kan få den likevel.
2. Gjensidig sårbarhet gir rom for viktige samtaler
Det sjelesørger Peder Olsen ønsker, er at Quisling skal angre på det han har gjort og få fred med Gud.
En rød tråd gjennom samtalen deres er historien om tolleren og fariseeren.
Historien handler om en from fariseer som gjorde mye riktig og en syndig toller, som hadde trådt noen steg feil i livet.
Forskjellen på dem var at tolleren innså sin ufullkommenhet, det gjorde ikke fariseeren. Jesus forteller at det var tolleren som gikk rettferdig hjem den dagen.
I en av de siste samtalene mellom sjelesørgeren og Quisling, bekjenner sjelesørger Peder Olsen for første gang noe han angrer på og har gjort galt.
Sårbarheten til sjelesørgeren får Quisling til å åpne seg og innser at han har gjort noe galt.
Sammen deler de nattverd den kvelden.
Det viser oss at om vi i samtale med andre, gjør oss selv sårbar, kan det skape rom for at den vi samtaler med også tør å gjøre det.
3. Det må finnes en objektiv moral
De aller fleste skurker ser på seg selv som velgjørere. Mange terrorister og forbrytere følger en visjon som de tror vil føre til en bedre verden. Det er derfor mange av dem ikke innrømmer sine lovbrudd i retten.
Det var også tilfellet med Quisling. Han trodde han gjorde det eneste riktige og mente selv at han reddet Norge. Vi blir ofte fortalt at moral er noe subjektivt: “Det er sant hvis det er sant for deg.”
Noen mener at det er folk sine intensjoner som bestemmer om noe er rett eller galt.
Historien om Quisling avslører at det må finnes en objektiv sannhet. For selv om Quisling hadde gode intensjoner, vil de fleste være enige i at han gjorde noe galt.
4. Vi trenger å minne hverandre på sannheten
Vidkun Quisling har en helt annen virkelighetsoppfatning enn presten Peder Olsen. Quislings syn på verden gjør det naturlig for ham å ha de meningene han har.
Det minner oss om at folk vi er uenig med ikke nødvendigvis er dumme og ugjennomtenkte, men har annen oppfatning av hvordan verden henger sammen.
Peder Olsen beskriver for en venn og kollega hvordan Quisling tvister på sannheten, gjør rett til galt og galt til rett. Han trenger hjelp av kollegaen til å realitetsorientere seg, etter samtaler med Quisling.