– Jeg skulle ønske at jeg visste at det var greit å ha det vanskelig, og at Jesus ikke var skuffet over meg
Podkasten Fra sår til styrke utforsker møtet mellom kristendom og psykologi, og hvordan dette henger sammen i menneskers liv.
20. juni 2026
– Jesus kom for å sette mennesker fri og lege det som er knust. Gud har skapt oss med både ånd, sjel og kropp og derfor må det være rom for å snakke om psykisk helse i kristne sammenhenger, sier Elisabeth Lillebø Sæth om bakgrunnen til Norea-podkasten Fra sår til styrke.
Elisabeth Sæths (49) egne erfaringer med traumer og et savn etter kristne ressurser om tematikken skapte et ønske om å lage en podkast som handler om kristendom og psykologi.
– Mange bærer på sår, angst eller depresjon, men har opplevd å få høre at de bare må tro mer eller holde ut. Vi tror Gud møter oss midt i livet, også i det som gjør vondt, og at det å få hjelp til å bearbeide det vi bærer på, kan gi større frihet – både som menneske og som kristen, forklarer Elisabeth.
De kan fortelle om overveldende tilbakemeldinger fra lytterne, og podkasten lå en stund på 2. plass over podkaster som trendet under kategorien «Mental helse» på «Apple Podcasts». Per i dag ligger den på 10. plass. Dette viser at podkasten også når et ikke-kristent publikum.
Les også: Gud ser, Gud helbreder, og Gud gir håp
Kristendom og psykologi
Med seg på laget fikk hun med sin kollega som er halvparten så gammel som henne, Rakel (24), som også brenner for tematikken og har egne erfaringer med psykisk helse.
– Jeg opplever at psykologi og kristen tro ofte har blitt atskilt i kristne miljøer, men så har jeg selv erfart at det har veldig mye med hverandre å gjøre, forteller hun, som er produsent for podkasten.
De håper at egne erfaringer og bidrag fra kristne fagpersoner kan gi kunnskap og håp i møte med psykiske utfordringer. Begge har erfart at Jesus har hjulpet dem i møte med dette.
Lytt til podkasten her:
Håp til Zanzibar
Elisabeth fikk være med på å starte Hagars Reise på Zanzibar, et samarbeid mellom Norea, Håpets Kvinner og Tabitasenteret.
Da hun var med på å planlegge temaer for lokale radioprogrammer, gikk det opp for henne at dette ikke bare var relevant på Zanzibar. De samme livssårene, utfordringene og spørsmålene finnes også her i Norge.
Det ble en viktig del av motivasjonen for å starte podkasten.
Elisabeth og Rakel tror at samtaler om traumer og livssår kan åpne dører for tro. Når mennesker opplever å bli sett og møtt i det som gjør vondt, blir de ofte også mer åpne for håpet som finnes i evangeliet. Det gjelder både på Zanzibar og her i Norge.
Les mer om Hagars Reise på Zanzibar i denne videoen eller her.
Gud gir svar på identitetsspørsmålet
– Psykologien har et tak, mens Gud er over det taket. Psykologien observerer skaperverket, men Gud har brukermanualen, svarer Rakel på spørsmålet om hvorfor det er viktig å knytte sammen kristen tro og psykologi.
Elisabeth legger til at det er viktig å forstå at hjernen er plastisk og kan forandre seg, og vi kan invitere inn Gud i våre prosesser.
Rakel har observert at enkelte kristne kretser er mer opptatt av helbredelse enn prosess.
– Med det fokuset vil det være veldig vondt å ikke bli umiddelbart helbredet fra psykiske utfordringer. Jeg tror Gud også ønsker å vandre med oss i en prosess. Får vi profesjonell hjelp, vil Gud fortsatt være med, forteller hun.
Les også: Kan Gud hjelpe min angst og depresjon?
– Det som er viktig for deg, er viktig for Jesus
Elisabeth forteller at podkastinnspillingen har lært henne mye.
– For min del handler det om å ta seg selv og min historie på alvor uten å bagatellisere den. Man må gi seg selv lov til å sørge og gå gjennom de prosessene som trengs, men samtidig ikke bli værende i en offerrolle.
– Det viktigste er å anerkjenne hvor man er akkurat nå, ikke hvor man skulle ønske å være. Det som er viktig for deg, er viktig for Jesus. To kan oppleve det samme, men reagere helt ulikt. Derfor trenger vi raushet og anerkjennelse, fortsetter hun.
Rakel nikker anerkjennende til det Elisabeth sier og fastholder viktigheten av å ta seg selv på alvor.
– Målet er ikke å være lykkelig hele tiden
– Hva vil dere si til unge som sliter med psykisk helse?
– Første steg er å anerkjenne at det er sånn det er, og gjerne snakke med noen man stoler på. Det finnes håp om å få det bedre, selv om målet ikke er å være lykkelig hele tiden – livet kan være vanskelig av og til, og det er også helt greit, råder Elisabeth.
Hun fortsetter.
– Hjelp finnes i ulike former, men ikke alt passer for alle. Reaksjoner betyr ikke at man er svak, men kan være naturlige svar på det man har vært gjennom.
I tillegg understreker hun sin lengsel etter å finne gode verktøy til å leve gode og bærekraftige liv til tross for det vi bærer på, noe hun ut fra tilbakemeldingene erfarer at podkasten faktisk gjør.
Rakel tror det første steget er å ikke skamme seg.
– Bryt stoltheten og vær ærlig med vennene dine. Du kan også prate med noen du stoler på i menigheten eller bibelgruppen din, og det kan også være fint å prate med noen profesjonelle med faglig kunnskap utenfor menigheten, tipser hun.
– Kroppen er vår venn
– Hva hadde dere ønsket dere hadde visst da dere var 15 år?
Elisabeth reflekterer over hvor viktig det hadde vært å forstå at hjernen er plastisk og at den kan endres, både når det gjelder reaksjoner, automatiske tanker og smertemønstre.
Hun understreker også verdien av å kjenne til kroppens naturlige reaksjonsmønster.
– Kroppen er vår venn. Vi er skapt med fight-flight-freeze-systemet, ikke fordi man selv velger det, men fordi det er kroppens naturlige reaksjon for å overleve, forklarer hun, og fortsetter:
– Dette ble viktig kunnskap i møte med egne traumer og hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Det har bidratt til å ta bort skamfølelse, reflekterer hun.
Les også: «Det er vel en mening med det…?»
– Det var viktig for meg å se at Gud bar meg underveis
Rakel svarer at hun som femtenåring gikk gjennom noen prosesser, og at hun synes det var krevende med troen sin i møte med dette.
– Jeg skulle ønske at jeg visste at det var greit å ha det vanskelig, og at Jesus ikke var skuffet over meg. At det ikke var viktig hva jeg fikk til eller ikke, men at det var greit og en del av livet.
I etterkant så hun at Gud var med hele tiden.
– Dette her er Guds verk. Det var fint for meg å forstå at Gud bar meg underveis selv om jeg ikke følte det. Det er en historie som heter «Fotsporene i sanden» som har truffet meg veldig. Jeg kunne bare se mine fotspor og ikke Jesu fotspor, men det var fordi Han bar meg.
Det finnes håp og hjelp
Trenger du å prate med noen?
- Sjekk ut ulike samtaletilbud her: Det er styrke i å be om hjelp
- Sjelesorgteamet i Misjonssambandet
