I år er det 1000 år siden det ble forbudt å sette barn ut i skogen for å dø
Vi feirer 1000-årsjubileum for kristenretten, men hva er det egentlig? Thor Haavik gir oss svaret.
«Hendelsen som forandret Norge» er tittelen på Thor Haaviks (tidligere Farmen-deltaker og snart aktuell som deltaker i TV2-serien «Forræder») nyeste serie som omhandler 1000-årsjubiléet til kristenretten.
«Landet vårt er et av de mest moderne demokratiene i hele verden. Liker vi i hvert fall å tro. Men hvordan kom vi dit?» er åpningsreplikken i serien.
Sjekk ut serien på tre episoder produsert av TV Inter her:
Hva er kristenretten og hvordan har det forandret Norge som land? Thor Haavik hjelper oss til å forstå.
– Tilgivelse var et fremmedord
For å forstå kristenrettens betydning, er vi nødt til å forstå kulturen og foranledningen som fant sted før kristenretten ble innført i 1024 på Moster.
– Drap var ikke et spørsmål om rett og galt, men om det passet seg
Haavik kan fortelle oss at tilgivelse var et fremmedord under vikingtiden (som er antatt at startet i 793). Hevn, som ofte innebar drap, var det som gjaldt – dette for å stå opp for seg selv og beholde æren.
– Drap var ikke et spørsmål om rett og galt, men om det passet seg. Et sted mellom 10-30 % av befolkningen var slaver/treller. Dem kunne eier styre og gjøre som man ville med, forklarer han.
Menneskeofring var heller ikke uvanlig og det mest ærefulle man kunne gjøre var å dø i kamp (noe kvinner, slaver, barn og eldre ikke hadde muligheten til), da kunne man komme til Valhall (Paradis).
Kristendommen til Norge
Etter hvert kom kristendommen til Norge. Modige misjonærer så elendigheten som rådte blant vikingene og ønsket å nå fram med de bibelens gode nyheter.
– Tenk at misjonærene turte å reise hit. Det var jo nesten å gå i den sikre død, sier han betenkt.
– Det er trist og en del av kristningshistorien
Gjennom misjon, Guds ord til kongene og vikinger som møtte på kristendommen ute i Europa og tok den med seg hjem, var etter hvert er de fleste i Norge kristne. Noe også grunnet en brutal og voldelig misjonsstrategi.
– Vi kan forstå at kongen brukte voldsom makt for å endre brutaliteten i samfunnet, og vi skal se at det virket til det gode. Men likevel: Dette er ikke Jesu vei. Det er trist og en del av kristningshistorien, erkjenner Haavik.
Revulosjonerende lovendringer
Så kom kristenretten i 1024 og det er ikke uten grunn at det blir omtalt som Hendelsen som forandret Norge.
Barn kunne ikke lenger settest ut til ville dyr i skogen eller selges som slave
– Det revolusjonerende ordet fra Galaterne har nå også ankommet Norge: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» forklarer Haavik.
Kristenretten innebar blant annet flere lovendringer, og Haavik ramser opp flere av dem:
- Frigivelse av slaver blir lovpålagt, ikke mye for økonomien var alt for avhengig av det, men nok til at det blir avskaffet på 150 år! Fra rundt 20 % treller til 0.
- Barn kunne ikke lenger settest ut til ville dyr i skogen eller selges som slave. «Ethvert barn som blir født i vårt skal vokse opp», ble sagt i loven.
- Rituelle drap og blot ble forbudt.
- Kvinnen skal få samtykke til ekteskapet.
- På søndager og andre helligdager skulle ingen arbeide (selv slavene skulle få hvile)
- Alle som ønsket kunne komme til himmelen.
– Barn kan man ikke gjøre med som man vil – de er Guds
Barna fikk ny verdi
Haavik mener det er underkommunisert hvilken betydning og hvordan Jesu uttalelse, som vi siterer i dåpen, hevet barnas status:
«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» (Mark 10,14)
– Barn kan man ikke gjøre med som man vil – de er Guds. Det er vanskelig å undervurdere hva denne (på den tiden radikale) kristne holdningen har betydd for barns trygghet og velferd, forklarer han.
– Er ikke det fantastisk?
Klasseskillene som i stor grad hadde preget samfunnet, var i ferd med å viskes ut. Dette fordi bibelske prinsipper fikk påvirkning på samfunnet.
– Alt dette ble ikke gjennomført over natten, men en ny retning var satt, og vi får her altså et lovverk som etter hvert gjorde ende på slaveriet, kriminaliserte barnedrap, førte til omsorg for fattige, krevde samtykke i ekteskapet og gjorde slutt på menneskeofringer. Er ikke det fantastisk? spør Thor smilende avslutningsvis.