Det er vanskelig å se for seg et bedehus uten et sammenleggbart bordtennisbord inntil en vegg, eller et hardt brukt biljardbord i kjelleren. Dette er nærmest obligatoriske elementer i ethvert gudshus.

Gummien har for lengst begynt å løsne fra bordtennisrekkerten, og håndtaket har knekt helt av, for det er jo naturligvis sånt som skjer med jevne mellomrom. Den grønne duken på biljardbordet er full av rifter. Hvis ikke biljardkøen går i taket, så går den i gulvet; knekt er den uansett.

Begge deler blir aktivt brukt, og det er bra. Men hvorfor i alle dager blir da ungdommene så gode i bordtennis, mens de står på stedet hvil med biljarden? For mens vi i bordtennis smasher og skrur som bare det, er det vanskelig nok å treffe noe som helst i biljard. La oss komme til bunns i dette store mysteriet.

Begge utøves for eksempel i et rom som er litt trangere enn det burde ha vært.

Mitt eget vitnesbyrd

Noen lurer kanskje på, som yppersteprestene: «Med hvilken myndighet gjør du dette?» (Matt 21,23)

På ungdomsskolen hadde vi en gang bordtennisturnering i gymmen. Jeg vant. En stor seier for de kristne. I tillegg har jeg et biljardbord i stua. Godt nok?

Øvelse

Både bordtennis og biljard er i utgangspunktet for to spillere. Når man skal øve alene er det derimot betydelig lettere å spille biljard, enn bordtennis. Alle mine forsøk på å spille bordtennis alene har vært ganske mislykkede.

Se på både kulene og på Kristus

Dette burde ha vært en fordel for biljardsporten, men antakelig er det nok bare jeg som øver alene for å bli god. De fleste tenker nok som man gjorde under de kjedelige kjegleøvelsene på fotballtrening: «Kan vi ikke bare spille kamp?»

Fokus

Det er svært viktig å holdet blikket på ballen. Om du blunker et øyeblikk, kan bordtennisballen være borte for alltid. I biljard er det ikke så kritisk, så et blunk skal du nok tåle. Men om du snur deg rundt, skal du ikke se bort ifra at motstanderen har flyttet litt på kulene.

Vi leser i Hebreerne 12,2 at vi skal ha blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender. Kanskje (men sannsynligvis ikke) er det derfor vi har to øyne. For å se på både kulene og på Kristus.

Fokus er altså viktig i begge grener, og jo mer jeg graver i tematikken, jo vanskeligere blir det å finne forskjellene på disse sportene.

Begge utøves for eksempel i et rom som er litt trangere enn det burde ha vært.

Konklusjon

Etter nøye granskning har jeg kun oppdaget én eneste forskjell: Det blå krittet. Ingen av oss vet helt hva det gjør, men det virker ikke som det hjelper.