Har du noen gang opplevd at noen ser tvers gjennom huden og inn i sjela di, nesten som om de kan lese tankene dine? En slik opplevelse hadde jeg en gang på en flyplass, på vei hjem til Norge. La meg ta deg med på en reise.

Det er ikke bare bare å finne fram på en flyplass. I hvert fall ikke alene, i et fremmed land, midt på natta. Det er flere køer å finne enn hjelp å få.

Den første køen står du i for å fortelle en betjent hvorfor du har lyst til å stille deg i den neste køen. Og sånn holder de det gående. Hele tida gnager tanken på at baggen kanskje er for tung. Heldigvis fikk jeg vite at den var innenfor da jeg sjekket inn bagasjen. Godt under halvparten av vektgrensa, faktisk.

Derfor kunne jeg gå med triumferende skritt mot den siste utfordringen: sikkerhetskontrollen.

Nektet plass

En vakt sto ved køen og sjekket reisepapirene til alle som stilte seg der. Etter å ha sett på mine, nektet hun meg plass i køen. Jeg var forvirret. I hodet hadde jeg jo nesten satt meg på flyet allerede.

Heldigvis finnes det en annen kø.

Jeg ble geleidet vekk fra køen og den store folkemengden, og ført til enden av den store hallen. Underveis spurte den som viste meg veien: «Are you sick?»

«No, but I have litt vondt i halsen», svarte jeg.

Da vi kom fram dit jeg skulle, ble jeg overrasket over synet som ventet meg. Antakelig det største handikapskiltet jeg har sett i hele mitt liv. Under det var det en bitteliten sikkerhetskontrollkø. Den skulle jeg stå i, tydeligvis.

Den dype åndelige sannheten om min tilstand ble åpenbart. Det hadde blitt avslørt: jeg trenger hjelp. Ja, slik er det med oss alle.

Lovens vei

Vi vil så gjerne klare oss på egen hånd, og av og til tenker vi nok at vi får det passe bra til, også.

Men framfor Gud kan vi ikke bli kjent rettferdige og verdige om vi kommer med våre egne gjerninger, mangler og all vår bagasje. Da vil vi bli dømt.

Nådens vei

Heldigvis finnes det en annen kø. De som har innsett at de ikke strekker til, kan komme til Jesus. Han tar all bagasjen vår på seg. Køen jeg havnet i på flyplassen hadde ikke plass til så mange, men i Jesu kø er det plass til flere. Og det beste av alt: alle er invitert til å stå i den.

De som står i den køen, vil komme seg trygt hjem til slutt.

Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Romerne 3,22-24)

Dette ble jeg minnet på i handikapkøen. Bildet mitt er sikkert ikke helt vanntett, men det er ikke lov med vann i sikkerhetskontrollen uansett.