Det er forferdelig vanskelig å ha en kropp som en tenåringsgutt, men ønsker å være jente

Den kinoaktuelle filmen «Girl» handler om 15 år gamle Lara som er i prosessen med å gå fra gutt til jente.

Lara ønsker å være jente, og føler seg stort sett som det. Samtidig opplever hun at kroppen hennes må endres før hun fullt ut kan oppfattes av andre som kvinne og dermed føle seg akseptert som det.

Hun vokser opp sammen med en svært omsorgsfull far og lillebror. Hun går på ballettskole og har mye talent innen det, men kroppen og muskulaturen er en utfordring etter hvert som hun vokser til. Det er også garderobesituasjoner, venner, kjærester og følelser omkring det hele.

Espen Ottosen jobber som leder for Informasjonsavdelingen i NLM og er blitt intervjuet om denne tematikken.

 

Umulig for utenforstående å vite hva andre føler

– Er dette reelt, Espen? Det er jo åpenbart at hun fysisk er en gutt, og er villig til å gå langt for å endre på dette. Kan man ikke bare være en «guttete» jente, eller «jentete» gutt? 

– Dette er et godt spørsmål, og det er lett å se filmen og spørre seg hvordan Lara kan orke å gå så langt for å bli jente. Hvorfor ikke bare være en feminin gutt? Problemet med å svare slik er at det er umulig for utenforstående å vite sikkert hva Lara tenker og hvorfor dette oppleves så viktig for henne.

Espen tror at det er mulig å gjøre i Norge i dag. Lara er 15 år, og i Norge kan fysiske gutter få kvinnelige hormoner. Grensen for såkalt kjønnsbekreftende operasjon er 16 år.

Operasjonen kan ikke angres

– Er man ikke for ung til å ta et så stort valg, som ikke kan endres tilbake dersom man angrer senere?

– Jo, jeg tenker at dette er det viktigste argumentet for å være negativ til at så unge mennesker gjør irreversible endringer. Det finnes historier om de som angrer.

– Utfordringen er at de det gjelder er i ulike situasjoner, og det finnes også mange historier om barn som ganske konsekvent hevder at de er «født i feil kropp». Jeg forstår at helsepersonell ønsker å hjelpe disse.

Mange transpersoner sliter med selvmordstanker, og det er viktig at kristne opptrer varsomt i disse spørsmålene.

På spørsmål om «alt blir bedre» etter operasjon og hormonbehandling svarer Espen at det er det stor uenighet om.

– Det er dessuten vanskelig å forske på. Vi kan jo ikke vite sikkert hvordan de ville hatt det som for eksempel ble nektet å gjennomføre hormonbehandling og operasjon. Uansett står vi overfor en svært sårbar gruppe. Mange transpersoner sliter med selvmordstanker, og det er viktig at kristne opptrer varsomt i disse spørsmålene.

Hva sier Bibelen?

– Hva mener Gud om dette? Er vi ikke skapt i Hans bilde? Kan en jente være født i feil kropp?

Dette synes Espen er vanskelig. Han sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og det er heller ingen tvil om at Gud har skapt to kjønn. Samtidig lever vi alle i en ufullkommen verden der vi alle kan ha lengsler, følelser og egenskaper som bryter med Guds skaperplan.

– Noen ganger er det helt greit at leger griper inn. Ingen vil jo si at et nyfødt barn med hjertefeil er skapt slik av Gud og at det derfor er galt å operere.

Men Espen mener at det å endre kjønn allikevel blir noe annet, siden det er umulig å gjennomføre det fullt ut. Uansett hormoner og kirurgi kan den som er født som gutt aldri bli gravid.

– Jeg vil ikke utelukke at det iblant kan være forsvarlig å gi medisinsk hjelp hvis det for medisinske fagfolk er tydelig at den det gjelder er «født i feil kropp», men jeg synes det er vanskelig å vite sikkert hvordan de det gjelder kan få best mulig hjelp.