Casting Crowns

De siste årene har Casting Crowns pådratt seg en horde med fans. Og det er slettes ikke rart, for bandet har den magiske kombinasjonen av god musikk og solide tekster som virkelig er i stand til å berøre.

På deres nye  album, Come To The Well, er det virkelig de dype, sterke og bibelnære tekstene som kommer i fokus – i så stor grad at det nærmest føles som om det musikalske holdes litt tilbake. Men bare nesten.

Mens Until The Whole World Hears var et relativt storslått rockealbum, er Come To The Well på mange måter i den motsatte enden av spekteret – bare to av låtene, «Courageous» og «My Own Worst Enemy», er skikkelig rocka.

«Som om vi får være med på en åndelig reise»

For det meste  er det et rolig, reflektert og nærmest country-preget Casting Crowns vi møter. Og det er slettes ikke negativt. Det føles som om vi kommer nærmere inn på bandmedlemmene, som om vi får være med på en åndelig reise.

Det er for så vidt ikke så rart. Bandet har de siste årene blitt mer og mer opptatt av ungdomsarbeidet de bedriver i menighetene sine til daglig, langt borte fra rockeband-tilværelsen. Og det er samtalene, vitnesbyrdene og forkynnelsen fra dette arbeidet vi får del i på Come To The Well.

«Minner om tidlige hiter»

Dette er det Casting Crowns vi kjenner fra den første tiden, og minner om tidlige hiter som «If We Are The Body» og «Stained Glass Masquerade». Samtidig kommer det – bokstavelig talt – noe helt nytt fra fortiden: «Spirit Wind», en av de første låtene Mark Hall skrev, gir oss vårt kanskje første møte med skikkelig bluegrass-Casting Crowns. Et særdeles hyggelig møte.

Come To The  Well trekker linjene bakover til det som først gjorde dem så populære. Vi får et likefrem, solid og tankevekkende budskap servert i en lekker innpakning. Det mindre rocka enn Until The Whole World Hears, men minst like mektig.

Foto: providentpress.com

___________________________________