En religionsbuffet

Hør hvordan du skal være, Gud, for at jeg vil tro på deg! Jeg har nemlig laget en stillingsbeskrivelse, sånn at du vet hvordan du burde være. Og hvis du ikke vil rette deg etter dette, er det godt mulig jobben går til en annen.

For det første må du være god. Dette er jo helt basic, så la oss si at du må være skikkelig god. Du skal aldri la meg oppleve motstand eller nedturer i livet, det er kjipt. Og du har å stille opp hvis jeg skulle havne i trøbbel, eller skulle trenge noe annet.

Har jeg lyst har jeg lov, og det er ikke oppe til diskusjon!

Du skal få  lov til å være litt mystisk, sånn at det blir litt spennende fra dag til dag. Jeg vil jo ikke ha en kjedelig Gud heller!

Men du skal ikke blande deg opp i mine saker når jeg ikke vil det, og du har å støtte meg i alle avgjørelser jeg tar. Har jeg lyst har jeg lov, og det er ikke oppe til diskusjon! Og du må aldri glemme at det er jeg som setter betingelsene her. Brudd på betingelsene kan føre til at du blir erstattet.

Selv om dette nok var litt overdrevet tror jeg likevel vi av og til kan tenke litt slik. Vi ser rundt oss, på alle de forskjellige religionene, og begynner kanskje å bli fristet til å ”justere” litt på Gud i den ene eller andre retningen, enten vi vil ta vekk noe vi ikke liker, eller legge til egenskaper vi kunne tenkt oss.

Kanskje blir vi fristet til å ”justere” litt på Gud i den ene eller andre retningen

Det kan virke  som om vi ser for oss Gud litt som en buffet, der det er opp til oss å plukke sammen de rettene vi liker best, slik at "pakka" blir skrddersydd sånn som jeg vil ha det.

Men selv om vi kanskje kan tenke sånn, er ikke Gud som et politisk parti. Politiske partier har alle forskjellige valgprogrammer, og liker du ikke programmet til det ene partiet stemmer du på et annet. Og liker du ingen av dem, kan du lage ditt eget parti. Men sånn er det faktisk ikke med Gud. Jeg er ikke i posisjon til å forandre på den levende Gud. Og godt er nok det.

Jeg har tatt meg selv i å tenke påGudsom den heldige parten i forholdet vårt

Av en eller  annen grunn har jeg likevel tatt meg selv i å tenke på Gud som den heldige parten i forholdet vårt, at det er han som er heldig siden jeg har valgt ham, og at han dermed burde innrette seg etter hvordan jeg synes han burde være.

Og med en slik tankegang bryter jeg ikke bare med hvordan virkeligheten er, men også med det første bud, som sier at ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”. Ved å sette sammen en fantasigud, som en ”best of” av alle religioner er det kanskje nettopp dette jeg gjør. Men sannheten er at blant alle alternativer andre religioner, eller jeg selv, kan komme på, finnes det ikke noe reelt alternativ til Gud. Han er sannhet, og han er Den han er.

Foto: vongole1 på flickr

_________________________________________________________________