Den kjente kirkefaderen Augustin sa en gang: Jeg gir dere denne ene korte befaling: Elsk, og gjør hva du vil. (Preken over 1.Joh 4:4-12).

Ved å si dette, gir Augustin et bekreftende nikk til de samme prioriteringene som Jesus vektlegger: Å elske Gud og din neste (Matteus 22:34-40). Likevel forsømmer vi noen ganger denne regelen når det gjelder våre tv- og underholdningsvalg.

Når det kommer til gråsoner som å bedømme hva slags tv-program som er passende for kristne å se på, leder våre samvittigheter, tradisjoner og smaker oss til en mengde forskjellige overbevisninger. Men det betyr ikke at kristne ukritisk bør konsumere alt av underholdning som finnes der ute.

Så, med tanke på ideen til Augustin om å framfor alt elske: Her kommer tre spørsmål hver av oss bør stille før vi setter på den neste episoden av Game of Thrones.

Hvorfor vil jeg se på dette programmet – for å herliggjøre Gud eller meg selv?

Som Westministers lille katekisme lærer oss, så er menneskets hensikt å herliggjøre Gud og nyte Han for alltid. Dette gjelder også når du ser på ditt favorittprogram.

Selvsagt er det ikke alt som produseres som passer på Barne-TV. Det kommer alltid til å være innhold i et tv-program som får synd til å virke lite seriøst eller selv om til og med herliggjør det. Vi mer enn lurer oss selv hvis vi forventer at noe mennesker skaper i en fallen verden kommer til å være fullstendig bibelsk i måten det ser ut.

I tillegg så ville ikke programmene reflektert den virkelige verden vi lever i, hvis den ikke inneholdt elementer av synd og fallenhet. Dermed vil ikke en serie som bare er tillatt for de over 18 år på grunn av sitt innhold automatisk være upassende å se på.

Som med enhver aktivitet, så deltar vi også i vår tv-seeing i en konkurranse der man enten løper mot eller bort fra Guden som dømmer og forløser.

Det som betyr mest, derimot, er å spørre oss selv om hvorfor vi blir dratt mot et tv-program. Ser vi på noe for å se ekko og refleksjoner av vår Skapers karakter, herlighet og Hans store forløsningshistorie, uansett hvor uklart dette skinner gjennom? Eller ser vi på fordi vi foretrekker en annen realitet, en verden hvor den treenige Gud er tilsynelatende ingensteds, og de syndige holdninger eller aktiviteter vi ubevisst verdsetter er fri til å bli forfulgt?

Som med enhver aktivitet, så deltar vi også i vår tv-seeing i en konkurranse der man enten løper mot eller bort fra Guden som dømmer og forløser. Vi er hva vi ser på, på godt og ondt. Men ”hvorfor vi ser” ligger under ”hva vi ser”. Enten er vi elskere av Gud som lengter etter evig liv i hans rike, eller så er vi underholdte avgudsdyrkere som morer oss selv til død og dom.

Hvordan kan det å se på dette programmet ødelegge min helliggjørelse og gjøre meg mer mottakelig for å synde?

Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. (Matt 5:28-29)

Denne advarselen fra Jesus går lengre enn å forby oss fra det som kvalifiserer som porno (selv om den klart og tydelig gjør det og). Jesus sier at vi skal gjøre vårt ytterste for å prioritere vår kjærlighet for Gud og skape hellighet i våre liv.

Når vi søker å elske Gud og vår neste i alt vi gjør, må vi vurdere effekten et program kan ha – eller har – på oss psykologisk, emosjonelt og relasjonelt.

Er det scener i et program som gjør at jeg begjærer og objektifiserer kvinner? Gjør det voldelige innholdet meg nummen og likegyldig til menneskelig lidelse? Avler det frem egoistiske holdninger i meg? Blir grovt språk et mønster for meg på grunn av den stygge språkbruken i tv-serien? Eller er jeg sakte men sikkert i gang med å tolerere utroskap og hooke-kulturen som preger det 21.århundrets form for romantikk?

Disse og andre spørsmål kan være gode, men forskjellig type innhold vil påvirke hver av oss forskjellig, så det er sannsynligvis best å ikke skape en ”one size fits all”-katalog av godkjente tv-serier for kristne.

Hvordan holder jeg det kristne fellesskapet informert om mine tv-vaner?

Dette spørsmålet supplerer det forrige. Det er ikke nok å bare spørre seg selv i isolasjon hvordan et program kan påvirke deg. Bare fordi et tv-program ikke passer alle seere, gjør ikke at andre ikke bør være involvert i hva vi ser på. Nei, vi trenger andre som kan holde oss ansvarlig.

Når en kristen skal vokse trenger vi kirken. Vi trenger det kristne fellesskapet til å se oss selv for de vi er – samtidig syndere og rettferdige. Ansvar og oppmuntring i samsvar med evangeliet går dypere enn å lese Bibelen etter rutiner og å unngå Internett-porno. Vi trenger folk i våre lokale kirker eller blant våre venner som er klar over hva vi ser på. Da spør vi: ”Holder jeg med vilje tilbake informasjon om hva slags tv-program jeg ser på i frykt for irettesettelse eller korreksjon fra dem?”

Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. (Heb 3:12-13)

Det er, selvfølgelig, mengder av videre spørsmål å vurdere når det gjelder hva som er innafor å se på for kristne. Uansett vil disse tre gjøre oss godt i jakten på å elske Gud og vår neste med våre valg av underholdning.

Hvis vi tar på alvor spørsmål som disse, er det nok for oss å parafrasere Augustin: ”Elsk, og se på hva du vil”.