Uten å skulle ta lett på vonde kommentarer som du kan oppleve, blikking eller andres urettferdige handlinger mot deg, så har jeg lyst til å lufte en tanke med deg.

Overanalysering

For av og til kan vi være litt gode på å overanalysere og tenke litt for mye på den ene kommentaren som vi fikk på skolen, eller prøve å finne grunnen til at vi ikke ble lagt til i en eller annen gruppechat, eller hvorfor venninnen vår ikke svarte på meldingen vi sendte, eller hvorfor han fyren alltid skal være så bråkjekk og innpåsliten…

Ja, er det ikke litt slik at med en gang noen sier eller gjør noe som ikke lever opp til en plettfri standard, så kan man fort ta andres handlinger eller ord i verste mening, tolke med harde analyseredskaper, og begynne å baksnakke eller skape mye drama…?

Ingen er feilfrie

Jeg sier ikke at vi ikke skal si i fra når utrett regjerer eller når andre lider, men jeg vil gjerne si noe om det å tåle hverandre og forstå at ingen mennesker er fullkomne eller feilfrie.

Vi kommer alle med våre feil og mangler. Når vi trår feil eller andre trår feil ved oss så trenger vi å være rause med hverandre.

Vi trenger ikke claime «alle andre» for den minste lille ting eller begynne å baksnakke eller sette ut rykter om hvordan han eller hun «egentlig» er.

Tilfeldigheter?

Det er faktisk sånn at vi innimellom har dårlige dager – alle sammen. Kanskje vi har sovet dårlig, er irriterte eller såra over noe som ikke ble slik vi ønsket.

Kanskje det var en glipp at du ikke ble lagt til i den gruppechatten, eller at venninna rett og slett glemte å svare på meldingen, noe hun egentlig hadde tenkt til (og la oss være ærlige.. hvem har ikke glemt å svare på en melding en gang eller fem?).

Og kanskje han som alltid er litt bråkjekk eller innpåsliten egentlig ikke er så sikker i seg selv og bare trenger å bli sett.

Langmodighet

I Galaterne 5,22 står det om åndens frukter – hva som skal kjennetegne oss som tror på Jesus. En av åndens frukter er langmodighet. Et ukjent ord for mange, og kanskje spesielt(?) for oss i dagens samfunn. Både i betydning av ordet, men også i praksis…? Dette er et ord vi alle trenger å oppdage litt på nytt.

Der det ikke er langmodighet til stede oppstår det veldig fort baksnakking, uenighet og lite raushet.

Langmodighet er nemlig evnen til å bære og tåle andres svakheter. Det skal langmodighet til for at vi som mennesker skal tåle hverandre; hverandres dårlige dager, sure kommentarer, uvaner eller glemsler.

Der det ikke er langmodighet til stede oppstår det veldig fort baksnakking, uenighet og lite raushet.

Vi trenger alle raushet

Vi trenger langmodighet oss i mellom, og vi trenger å tilgi og be om tilgivelse når det også trengs.

Jeg sier ikke at langmodigheten skal godta alt, men den kan være med å skape et rom for å kunne være menneske. At vi tåler hverandre og ikke tar alt i verste mening hver gang noen sier noe feil eller irriterer oss.

For, helt ærlig, er det ikke nettopp på de dårlige dagene at vi alle trenger å bli møtt med romslighet og raushet?