For noen tiår siden, i en konsentrasjonsleir i Tyskland, sitter en jødisk fange ved navn «Géza Gryn» (1900–1945). Og han konkluderte med at: «Vi kan leve flere uker uten mat, men vi kan ikke leve et eneste minutt uten håp!»

Dette sitatet er med å kaste lys over den tidløse sannheten som sier at «mennesket er avhengig av håp». Men det interessante er at håp i dagligtalen er noe helt annet enn det håpet vi hører om i Bibelen.

Verdens ledende digitale ordbok Dictionary.com sier at substantivet «håp» er: «Følelsen av at det som er ønsket kan oppnås eller at hendelser vil slå ut til det beste.»

Ønsketenkning

Vi hører med en gang at dette ordet er positivt ladet, og omhandler en forventning om at noe godt skal skje i fremtiden. Men det er en forventning uten garanti!

Håp har ofte blitt synonymt med «ønsketenkning», med et «kanskje», eller «satser på» det blir som jeg har sett for meg i fremtiden – hvor fundamentet er våre følelser.

Når det hverdagslige håpets arkitekt og snekker er våre følelser, vil det ved første øyekast ofte se ganske bra ut, men når følelsene forsvinner faller håpet sammen i hverdagens kaos.

Det bibelske håpet

Men når Bibelen bruker ordet håp, tilknyttet hendelser i fremtiden, er det ingen tvil om at hendelsen kommer til å skje.

En forventing på noe som er garantert.

I Paulus’ brev til Titus, inneholder en bruk av håp som refererer til den troendes forventninger til det evige liv:

«Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,» (Tit 1,1-2)

Jeg elsker dette verset, som virkelig viser et godt eksempel på ordet håp som refererer til forventningen til det evige liv vi får i Jesus Kristus gjennom frelsen.

I dette verset møter vi det greske ordet for håp, «elpis». Et ord som dukker opp 50 ganger i det NT, og betyr forventning, tillit og selvtillit. En forventing på noe som er garantert.

Et garantert håp

Det er nok på bakgrunn av dette at forfatteren av Hebreerbrevet konkludere med at: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen.» (Heb 6,19).

I møte med den tomme graven er døden ikke lengre et punktum, men bare et komma i evigheten.

Den kjente forkynneren og pastoren «Aiden Wilson Tozer» kan si seg enig da han skriver i en av sine mange bøker: «Håpet kalles sjelens anker fordi det gir stabilitet til det kristne livet. Men håp er ikke bare et «ønske»: jeg skulle ønske at slikt og slikt skulle finne sted. Det er heller det som fester seg til vissheten om fremtidens løfter som Gud har gitt.»

JESUS det levende håp

Det kristne håpet er nå noe vi vet er garantert og fast – et anker for vår sjel. Og alt på grunnlag av en tom grav, og en oppstanden Kristus.

I møte med den tomme graven er døden ikke lengre et punktum, men bare et komma i evigheten. I møte med den oppstandne Jesus finner vi derfor vårt garanterte håp.

Vi har et levende håp fordi graven var tom og Han er oppstanden.

Johannes konkludere med at: «Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.» (Rom 15,4)