Tenk alt som kunne gå galt når vi første gang sendte mennesker til månen. Desimalfeil i utregningene?

Smarte mennesker regnet så blekkspruten stod. Krefter, surstoff, landingsfart — alt måtte stemme på en prikk.

Vi kom ikke til månen på tross av tvil, men på grunn av tvil.

På NASA sine hjemmesider kan man lese om kvinnene som
stod bak mange av selskapets beregninger. Var det tvil om noe, ble de nok beordret tilbake til regnebrettet for å dobbelsjekke. Ja, både trippelsjekking og nattevåk måtte utvilsomt til.

Tenk om noe var oversett! Vi kom ikke til månen på tross av tvil, men på grunn av tvil.

Høyere enn månen

Jeg sikter enda høyere enn månen, og vil ikke være dårligere.

Troen min på at jeg en dag skal få se ham som han er (1 Joh 3) skal ikke være bygd på fornektelse av hull i egne “beregninger”. At jeg ikke hørte da noen kom med gode innvendinger.

Målet mitt er nemlig å både reise og å lande trygt.

Dersom du kan finne en bedre vei enn Kristus, så ville Kristus selv vært den første til å anbefale den veien. For Jesus er sannhet.

Tvil er helt essensielt for å oppnå begrunnet sikkerhet, noe jeg vet alt om som matematisk fysiker.

Også når det kommer til gudstroen som bor i meg, har det de siste årene falt seg naturlig å ha jevnlige samtaler med meningsmotstandere. Ikke bare for om mulig å vinne noen, men også som for å vinne meg selv til sannheten.

Er det noe jeg overser? Har vitenskapen gjort Gud uaktuell? For å sitere Dallas Willard litt fritt: Dersom du kan finne en bedre vei enn Kristus, så ville Kristus selv vært den første til å anbefale den veien. For Jesus er sannhet.

Tror du det?

Tvilens hensikt

Men tvil for tvilens egen skyld er usunt og nytteløst, og fører bare til bokstavelig talt meningsløs agnostisisme. God tvil har et mål. Tvilens mål er tro. Ekte, uforfalsket tillit.

Å ikke lytte til argumenter som går imot ens egne overbevisninger, er svært kostbart: det har sannhet som pris. Så lytt heller, og løft det frem for Ham som vet alt og kan (for)svare.

Det er nemlig ikke tvil som skiller deg fra Gud, men usannhet og vantro. Ærlig tvil skjelner sannheten som blind tro så lett fornekter.

Ja, tro og tvil er inn- og utpust i den kunnskapssøkende sjel. Og når all tvil er tvilt, sitter en igjen med tro på det sanne.

Bygge tro

Hvordan bygger man så tro på Gud? Ved vitenskap, logikk og bevis? Jotakk, men ikke først og fremst.

Midt mellom troens innbilte kunnskap og tvilens kunnskapsløshet slynger kunnskapens smale sti seg fremover.

Begynnelsen til kunnskap er å frykte Gud (Sal 1). En finner Gud ved å vandre den Veien (Apg 24,14; Joh 14) som fører til Ham (Joh 1,38-39).

Altså ved å leve ut disippellivet som lærling hos Kristus, i stadig utvikling av den samme agape-karakter som bodde i vår frelser.

Midt mellom troens innbilte kunnskap og tvilens kunnskapsløshet slynger kunnskapens smale sti seg fremover. Disipler går der, i Kristi fotspor og med blikket festet på vår alles Far, som har elsket oss slik, og som lar seg finne av den som kaller på Ham.

Tvilens tåke letter

Så letter kanskje etter hvert tvilens tåke til glimt av Lysets (Joh 1) livgivende stråler, som gradvis vekker det døde mennesket til liv av håp ved synet av vårt opphav og endemål: Gud i sin nærhet.

Så er det altså ikke ved vitenskap, og ikke ved logikk, men ved kjennskap.