En disippel… tviler
Det er sunt å tvile. Det er jo når man stiller spørsmål at man får svar!
En disippel…
En disippel er en som følger Jesus. I serien «En disippel…» tar vi opp noen sider ved det Bibelen forteller oss skal kjennetegne en disippel.
Joh 20,24-29:
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
«Min Herre og min Gud!» sa Tomas.
Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Er du en Tomas? Det er jeg. For jeg tviler innimellom, både på meg selv og på Gud. Men vet du, det betyr ikke at jeg er en dårlig disippel. Det betyr derimot at jeg er ærlig, og at jeg tar troa seriøst.
Ordet disippel kommer fra latin, og betyr elev. En student har begrenset med kunnskap, og for å lære noe og tilegne seg større forståelse for ting, må man stille spørsmål ved dem. Det er sånn læring, og forskning, fungerer. Man må tørre å se kritisk på det man skal undersøke – man må tørre å tvile på om det er sant.
Det å være en Jesu disippel er mer enn å skulle lære litt av Jesus, den «o store læreren». Det handler om å følge Jesus, og å stille livet sitt til disposisjon for Ham. Med andre ord har det relativt vidtrekkende konsekvenser. Og da er det (synes jeg, i hvert fall) ikke bare naturlig, men både fornuftig og ansvarlig å satse livet ditt på en veloverveid avgjørelse, istedenfor bare et spontant innfall.
Gud tåler at du tviler litt
Det ville jo være tåpelig å tro på noe som ikke holder mål, ikke sant? Nå er kristendom strengt tatt litt sånn på siden av vitenskapen, fordi den handler om ting som verken kan hundre prosent bevises eller motbevises. Men den tåler i høyeste grad en kritisk vurdering. Gud tåler at du tviler litt.
Så ikke vær redd for å tvile, det er bare sunt. For en disippel er tvilen et sunnhetstegn, som viser at du tenker gjennom troa di, og ikke bare tror fordi du er vant til det.
Jeg er en Tomas, i alle fall innimellom. Det er jo så mye rart her i verden, så mye ondskap, så mye lidelse og urettferdighet. Da dukker Tomas i meg opp, og jeg spør om å få se Jesu naglemerker. Jeg vil ha svar, en skikkelig forklaring – og noen ganger synes jeg at jeg får det, og noen ganger ikke. Nå tipper jeg du ble passe fornøyd med min konklusjon her, altså, men jeg har ikke noen bedre. Jeg kan ikke gi deg det optimale svaret som vil fjerne all tvilen.
Hvor kommer det fra?
Men jeg har et lite tips (som er skikkelig barnslig. Du er herved advart). Av og til, når jeg tviler, begynner jeg å tenke bakover. På alt som finnes i verden, på hvor uendelig stort universet er, og på tiden det har eksistert. På universets opprinnelse. Hvor kommer det fra? Hva er utenfor den ytterste stjerna i verdensrommet? Hva er egentlig uendelighet? Og så blir jeg helt svimmel av tanken, og før jeg vet ordet av det synes jeg forskere som prøver å bevise alt det uten å basere seg på en allmektig og evig, uforklarlig Gud, er utrolig naive.
For detmåvære Gud. Hva ellers? Har du en bedre forklaring?
Det er ikke spesielt vitenskapelig av meg, jeg innser det. Men det funker for min del, det blir et naglemerke for meg. «Salige er de som ikke ser og enda tror,» sier Jesus til Tomas. Men fordi han trengte det, lot han ham se.
Jeg ser heller ikke. Jeg ser ikke hvordan ting kan forklares logisk, i ytterste forstand. Jeg skjønner ærlig talt ikke’no av verden, sånn egentlig. Og nettopp derfor tror jeg. Og når jeg tviler, er Gud trofast likevel (1. Kor. 10,13).
Til ettertanke:
Tvil er ikke det samme som å bestemme seg for at noe er feil. Tvil er usikkerhet. Når du tviler på noe som gjelder troa di, så betyr det derfor at du er villig til å la deg overbevise. Still deg disse spørsmålene: Finnes det et bedre svar? Hvorfor er det svaret bedre – og holder det mål i alle situasjoner?
Tips:
Finn deg noen å diskutere ting du tviler på med. En vennegjeng eller en erfaren, gammel kristen, kanskje. Ofte kan andres perspektiver hjelpe deg med å finne svar som du ikke kom på selv.
