UP Tilbake
#follower

#follower

Når jeg «hashtagger» mitt eget kristenliv. #denfølelsen 

Tema

Temaet for iTro i juli er#follow. Dette er også tema for sommerensUL i Kongeparken. Du kanmelde deg på UL her.

Hashtags har blitt en greie i sosiale medier, for eksempel på Twitter og Instagram.

De kan være veldig korte og konsise, eller veldig lange og vanskelige å forstå. Eller kleine og oppbrukte (se eksempel over). Men felles for de alle er at de forsøker å beskrive noe.

Frelsen er av nåde ved tro

Enten å beskrive  innholdeti tweeten utover de 140 tegnene, eller bildet på Instagram som faktisk ikke sa mer enn tusen ord. En hashtag skal være beskrivende og ærlig, ogdet blir fort litt skummelt når vi bruker den om våre liv.

Hvordan blir det for eksempel hvis jeg skal «hashtagge» mitt eget kristenliv? Hvordan former det mitt liv at jeg er kristen, at jeg er en Jesu etterfølger? Er jeg bevisst på hvordan jeg lever? Dette er noen spørsmål jeg trenger å stille meg selv av og til, og jeg gjør det kanskje ikke ofte nok.

Jeg mener ikke å si at gjerninger er sentrum i kristendommen, frelsen er av nåde ved tro (Ef 2,8-9). Men det at jeg er født på ny og at Den Hellige Ånd bor i meg, det skal prege meg.

Det er jeg som desperat trenger tid med Gud, ikke omvendt

Vi kristne, som  alle andre mennesker, fokuserer alt for mye på oss selv. Vi er hver og én det selverklærte sentrum i universet, og alt som skjer i verden sirkler rundt oss, til og med Gud. Men i virkeligheten er det ikke sånn, og dette trenger vi å skjønne. Vi trenger å forstå at det faktisk ikke er Gud som trenger oss. Likevel elsker Han oss og vil at vi skal kjenne Ham og elske Ham tilbake.

I en hektisk hverdag setter jeg (kanskje) av litt tid til Gud, hvis jeg ser at det passer. Men hva ermotivasjonen for dette? Er det fordi jeg vet at jeg trenger det, fordi jeg elsker Gud og søker å bli bedre kjent med Ham? Eller er det fordi jeg har vært litt lat de siste dagene med bønn og bibel, og føler at jeg må slenge opp en liten bønn for å «glede» Gud?Det er nok ikke sånn det funker. Det er jeg som desperat trenger tid med Gud, ikke omvendt.

Hvordan vi lever som Kristne er ikke likegyldig

Her kommer en  påstand: «Jeg står ikke i en posisjon til å begrense Guds storhet.» Enig? Ok, men jeg har rett til å lempe litt på kravene Han stillertil meg, ikke sant? Hmm…

Bibelen sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» (Joh 14,15) «På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. (…) Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.» (1 Joh 2,3-6) Hvordan jeg velger å leve mitt liv er derfor ikke likegyldig for Gud. Hvis vi som er kristne – som er verdens salt – mister vår kraft, kan vi bare kastes. (Les Luk 14,34-35)

Det er tilgivelse å få når vi ikke strekker til

For deg som  nå er fortvilet over alt som kreves av Gud, kan jeg fortelle deg at frelsen ikke avhenger av gjerninger. Ja, det er krav til oss som kristne, men det er tilgivelse å få når vi ikke strekker til.

Det settes ingen krav til oss for å ta i mot frelsen. Man blir frelst ved tro. «Å følge Kristus er ikke noe som kan gjøres halvhjertet eller litt ved siden av. Det er ikke en merkelapp vi kan vise frem når vi har bruk for det. Det må være sentralt for altvi gjør og er.» – Francis Chan (i boka «Crazy Love»).

Problemet er heller når dette blir en hvilepute. «Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke!» (Rom 6,1-2) Ta livet ditt som kristen, som Jesu etterfølger, på alvor. Vi kristne har det så komfortabelt her i Norge, og vi har fått et altfor egosentrisk perspektiv på det hele. Men ikke ta mitt ord for det! Les selv i Bibelen og gjør som2 Kor 13,5 sier: «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!» (Videre lesning: 1 Kor 10,31-33 og 1 Tim 4,12)

Foto: Bård Kristian Bøe

Siste fra hver kategori