UP Tilbake
Tre om tilbedelse

Tre om tilbedelse

Avhengig av hvor vi er i livet og i verden tilber vi på forskjellige måter.

Tema

På iTro i september er temaet Tilbedelse.

Bente Elvestad Evensen (24) bor i Oslo, og annenhver fredag reiser hun hjem til Greåker. Der er hun leder på undgomstreff for tenåringer. Det har hun gjort fast i ett og et halvt år.

– Jeg tenker at det er en måte å tilbe på. Der kan jeg gi videre det jeg kan, har fått og får. Noe av det fine med med ungdommene er at de er så ærlige.

Det er fint å få lov til å gå noen skritt sammen med noen


Bente mener at man som kristen bør ha en tjeneste. – Ikke bare bør, men må ha en tjeneste. Det er tusen milliarder tjenester, som å be folk på middag, be for folk og så videre, sier hun. – Det er dette som er min tjeneste. Det trengs, og det er noe jeg føler at jeg får til. Jeg blir glad i ungdommene, og det blir en relasjonsgreie. Det er viktig for meg at jeg har funnet min måte å gjøre det på. Jeg spiller ikke i band eller synger – jeg gjør dette.

– Det hender jo at jeg har mer lyst til å være i Oslo, men stort sett virker det er ikke så langt. Den bilturen til Greåker er ikke så lang for meg.

Bente kunne kanskje like godt vært med på noe lignende i Oslo, men det å være med på hjemstedet gjør at hun har jeg mulighet til å følge opp folk.

– Og det er fint å få lov til å gå noen skritt sammen med noen.

Elsa Grønning (91) er glad man kan be. – Jeg har veldig stor tro på bønn. Nå når jeg har kommet opp i min alder kan jeg ikke være så aktiv, jeg må ta det mer med ro.

Elsa har mange hun kan be for, hun har barnebarn og til og med et oldebarn. Det er en stor flokk av nære slektnigner og venner. – Det å ha besteforelsdre, tanter og onkler som ber kan være veldig verdifullt.

En tjeneste en kan være med i selv om en ikke kan være mer i så mye annet»
– Det er særlig etter jeg har lagt meg om kvelden jeg ber. Det blir sukk til Gud ellers og, men om dagen blir en opptatt av så mye annet, sier Elsa. – Jeg ber for de jeg er fadder for. Noen av de er kristne, men ikke alle. Og av og til blir man minnet om enkelte ting.

– Å be er en tjeneste en kan være med i selv om en ikke kan være mer i så mye annet. Og det er en veldig viktig tjeneste.

– Hm… Hvordan jeg tilber? spør Jon Olav Hjelde (22) seg selv. Han er ettåring i Sjømannskirken i Sør-Korea dette året.

– Nå har jeg jo nylig kommet til Korea, men jeg har rukket å stikke innom en internasjonal menighet her i byen Okpo. Der var det fint å få lovsynge sammen med andre kristne fra hele verden, og jeg kommer til å fortsette å gå der. Selv om vi ikke er så mange hver gang skal det også bli veldig bra med søndagsmøtene i sjømannskirken!

nbsp;

Jesus trakk seg jo også bort fra folk av og til»

Jon Olav forteller at det er når han går alene og ber, at han greier å holde best fokus og kan legge fram for Gud det han har på hjertet.

– Her i Korea er det mye blinkende skilt, trafikkstøy, «fiskebiler» og mange andre ting som lager irriterende lyder, i tillegg til tett med folk og dårlig lydisolering. Da er det veldig fint at det er kort vei til skogen og fjellene rundt byen. Jesus trakk seg jo også bort fra folk av og til. – Samtidig tenker jeg at tilbedelse også innebærer å tjene Gud og mennesker rundt seg, og ikke bare å holde seg for seg selv eller med andre i menigheten. Det er vel også litt derfor jeg er her dette året gjennom sjømannskirken.

 

Ill. foto:  Lincoln Rogers / Fotolia

Siste fra hver kategori