Til deg som er usikker på om du kan si ja til Jesus
De usikre kan fort komme i skyggen av de store bekjennelsene hos andre.
Det er lite som er mer gledelig i et kristent fellesskap enn når noen velger å si ja til Jesus for første gang! Ingen valg er større eller viktigere enn det. All innsats og slit som er lagt inn i det kristne arbeidet blendes av et sånt lyspunkt.
La oss feire og glede oss. Som i lignelsen om den bortkomne sønn bør vi slakte gjøkalven og stelle i stand et realt festmåltid!
Men til deg som ser andre ta det store steget, til fellesskapets store begeistring, uten å tørre det selv, vil jeg si noen ord:
Vi skal ikke glemme deg. Du er hjertelig velkommen fortsatt, uansett om du er usikker på om du tror, eller er helt sikker på at du ikke gjør det.
Les også: Når festivalentusiasmen møter mandagen
Bruk tid
Ta den tida du trenger. Vi skal ikke presse deg til å ta steget før du er klar selv. Og om du kjenner deg presset, si fra. Samtidig vet vi ikke hvordan framtida ser ut. Ikke utsett valget til da det passer så mye bedre, og ting er litt mindre travelt. En dag kan det være for sent. Det er alvorlig sagt, men det er sannheten.
Les også: En bønn du kan be hvis du vil bli kristen
Om det er noe du lurer på, så spør. Det er ikke sikkert vi har svaret, men vi skal i alle fall hjelpe deg med å finne det. Å tro på Jesus handler imidlertid ikke om å vite og forstå alt, men om å ha tillit til Jesus. Og gode og betryggende svar på vanskelige spørsmål gjør det lettere å ta steget inn i en relasjon med ham, og også bli værende i ham.
Valget ser ulikt ut
Valget om å ta imot Jesus er stort, men trenger ikke å være spektakulært. Kanskje har du på en festival tittet kjapt med et halvt øye under en frelsesinvitasjon, og sett så mange lidenskapelige hender i været. «Hva er det de har forstått som jeg ikke har?», tenkte du, uten de store følelsene.
Mennesker er ulike, og Jesu frigjørende nærvær får fram dette. For selv om vi tar imot den samme Jesus som frelser, så oppleves det ulikt. Ytre sett så må det ikke se ut på en spesiell måte, for det er i det indre forvandlingen finner sted.
Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. (2. Korinter 5,17)
Et forsiktig første «jo» til Jesus, istedenfor et stort «ja», kan også være en inngang til et liv i fellesskap med Gud.
Mitt håp er at du en dag vil se at han er verdt å følge, og at du trygt kan overgi hele deg til ham.