– Det er et vitnesbyrd i seg selv at vi kan be til Gud og at Han lytter til hva vi sier!
Da Gud møtte Thea på en måte hun ikke forventet og da hun minst forventet det, fikk hun se enda mer av hvem han er.
Jeg er oppvokst i et trygt og kristent hjem, og har alltid hatt barnetroen. Da jeg startet på ungdomskolen, begynte jeg å be mer til Gud for å finne ut hvor godt jeg kunne høre Han. Han ble en god ressurs for meg når jeg hadde mistet noe, jeg kunne be om hjelp og flere ganger fant jeg det jeg lette etter!
Steget ut av barnetroen
Men da jeg etter hvert la fra meg barnetroa og fikk en mer personlig tro, fikk jeg erfare enda mer av Guds store kjærlighet.
Venninna mi som jeg hadde bedd for i 4 år ble kristen, venninna mi som hadde vondt i foten ble helbredet og jeg kunne kjenne nærværet av den hellige ånd da jeg lovpriste Gud.
Helbredelse kan skje på ulikt vis
Våren 2022 var jeg på et ungdomslag. På slutten av møte kom en mann opp på scenen. Gud hadde fortalt han at det skulle skje helbredelser denne kvelden.
Mannen startet med å fortelle om noen som hadde vondt i en rygg, og etter hvert begynte han å snakke om noen som hadde hodeverk. Han forklarte at denne smerten rammet fremme på høyre side av hode og at personen har hatt mer vondt den siste tiden, en normalt.
Det traff meg veldig, fordi det var akkurat dette jeg følte på. Jeg har lenge hatt migrene, og har bare vondt fremme på høgre side av hode.
Mens han fortsatt ba, sluttet jeg plutselig å gråte, ble stille og en fred la seg over meg.
Jeg gikk til forbønn hos denne mannen etterpå.
Gud svarer ikke alltid på bønnen slik vi selv skulle ønske
Han ba om at jeg skulle bli helbredet fra migrenen. Jeg gråt så mye og så høyt, at jeg ikke hørte alt han sa en gang. Nå tenker du kanskje at jeg ble helbredet fra hodeverken, men det var ikke helt det som var mitt tilfelle.
“Ja, det gjør enda like vondt, men egentlig så gjør det ingenting, jeg fikk en fred over meg nå, med en følelse av at dette ikke er dagen jeg skal bli helbredet.”
Mens han fortsatt ba, sluttet jeg plutselig å gråte, ble stille og en fred la seg over meg.
Han avsluttet bønnen og spurte om jeg enda kjente hodeverken. Jeg svarte; “Ja, det gjør enda like vondt, men egentlig så gjør det ingenting, jeg fikk en fred over meg nå, med en følelse av at dette ikke er dagen jeg skal bli helbredet.”
Det er et vitnesbyrd i seg selv at vi kan be til Gud og at Han lytter til hva vi sier!
Jeg har fortsatt migrene, har fortsatt like mye vondt. Men Gud helbredet meg likevel denne dagen, ikke i fra hodeverket, men fra uroen jeg bar på.
Gud hørte min lengsel og bønn, men ga meg et annet svar en forventet. Gud lyttet til meg, det er noe å være takknemlig for. Det er et vitnesbyrd i seg selv at vi kan be til Gud og at Han lytter til hva vi sier!
Be frimodig!
Jeg vil avslutte med en oppfordring til deg:
Skriv ned bønnene dine og opplevelser mellom deg og Gud, det er så fint å se tilbake på, og alt for lett å glemme.
Og husk: Gud lytter til det du sier, Han svarer alltid – enten med et ja, et nei, eller vent.
Og noen ganger så svarer Han på helt andre måter en du forventer.