Selv om det har vært tøft å sitte i samtalen, og vi har jobbet med tøffe ting, er det noe som letter fra skuldrene mine etter en slik samtale

Konseptet mentor er for mange litt fremmed og noe som hører til i arbeidslivet. Men hva er en mentor?

Googler man finner man Wikipediasvaret: «personnavnet Mentor har kommet inn i språket for å benevne en person som drar nytte av sin kunnskap for å lære og veilede andre som har mindre erfaring.» 

Kan det være nyttig med en mentor i troslivet? 

iTro har snakket med Jon-Georg Fiske, rektor på Bibelskolen Fjellhaug, om hans erfaringer. 

Noe for meg, ikke bare for alle andre

– Min erfaring er at en mentor, som for meg begynte som en medvandringsrelasjon, er en relasjon der jeg får invitere den andre inn til å bidra og hjelpe meg. Følge opp og utfordre, gi støtte og veiledning – i trosliv, gudsliv og i de rent menneskelige tingene. 

Den unge rektoren fikk i 2017 vite at det fantes et tilbud om medvandring i menigheten. Han hadde hørt undervisning om hvor viktig slike relasjoner kan være, og tenkte at dette måtte han sjekke ut. Dette kunne være noe for han også, ikke bare for alle andre. 

Medvandringsrelasjonen utviklet seg etter en stund til noe som lignet mer på mentoramlinger. 

– Når jeg hadde noe jeg lurte på, eller tanker som plaget meg og ting som var krevende i livet, så skrev jeg det ned på telefonen og spurte på neste time. Jeg forberedte meg litt, og han forberedte seg på forhånd. 

– Mentoren min hadde både tros- og  livserfaring som hjalp meg å se større på ting. Samtalene utvidet horisontene mine, og bidro til større forståelse av hvem Gud er, og hvem jeg er. 

En samtale som letter

– Det er nok en stolthetsknekk, og en utfordring for vår generasjon å åpne seg for en mentor. Det kan være en barriere der, litt motstand mot å få noen til å veilede eller forklare en. 

Likevel tror Jon-Georg at det er godt for oss alle å tørre å være åpen for, og åpen for veiledning fra et litt eldre menneske. Gjerne noen som ikke er foreldrene våre. 

– Særlig viktig kan det være i slutten av tenårene og i begynnelsen av tjueåra når man gjerne er i en utviklingsprosess der det kan være godt å prate med noen. 

En medvandringsrelasjon, eller mentorrelasjon dersom du ønsker det, gir mulighet til å snakke om det som opptar deg, og treffer akkurat deg i din livssituasjon. Jon Georg trekker frem at tradisjonelle taler normalt skal treffe en hel forsamling, men i mentorsamtalen kan man lese Bibelen sammen og snakke om hva tekstene har å si for akkurat deg. 

– Jeg har vært heldig med medvandreren min. Han er en dyktig person som til og med har lest seg opp på faglitteratur for å hjelpe meg. Men bare det å få sagt ting høyt, få hjelp til å sortere tanker, kan være godt. Stikke hull på «trollet» som kan ha blitt så mye større enn det egentlig er. 

Jon-Georg forteller også at en slik relasjon gir god mulighet til å sette seg delmål i livet, og holdes ansvarlig. Det er rett og slett god hjelp. 

Jeg har alltid gått fra medvandringstime oppløftet, lettet og glad. Selv om det har vært tøft å sitte i samtalen, og vi har jobbet med tøffe ting, er det noe som letter fra skuldrene mine etter en slik samtale. 

En mentorrelasjon kan være en stor velsignelse, men Jon-Georg trekker også frem at man ofte får tilbake i samme skala som man legger inn innsats selv. Hvis man går inn med en innstilling om å jobbe med ting mellom hvert møte, ønsker å ta tak i ting i livet og vokse, så vil relasjonen bli mye bedre enn dersom man kun skravler i halvannen time. Han har alltid gått fra medvandringstime oppløftet, lettet og glad. 

– Selv om det har vært tøft å sitte i samtalen, og vi har jobbet med tøffe ting, er det noe som letter fra skuldrene mine etter en slik samtale.

– Jeg har virkelig sett nytten og gleden i det. Når jeg ble rektor på Fjellhaug ønsket jeg meg både mentor og medvandrer, og har fått et helt team med gode folk som hjelper og veileder meg. Både i trosliv og rent jobbmessig. 

Jeg er stor fan av å bare spørre  

Kanskje står du i samme situasjon som det Jon-Georg gjorde i 2017. Du vet at en medvandringsrelasjon eller en mentor er noe du virkelig kunne tenke deg, men du vet ikke helt hvor du skal starte.

Jon-Georg tipser om at du da kan ta kontakt med en ungdomsleder eller pastor/forsamlingsleder, eller noen du stoler på i menigheten din, og spørre om de kjenner noen som kunne passet til oppgaven. Bor du et mindre sted kan du ringe til regionkontoret til f.eks. Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Men jeg er også stor fan av å bare spørre. Er det et menneske du beundrer eller synes har en spennende historie, så trenger du ikke være redd for å spørre om de kan være medvandrer for deg i en periode. Jeg har selv opplevd å bli spurt om å ha en medvandringssamtale, og det er et veldig kjekt spørsmål å få.