I over 20 år var Linda Eidet Mosaker rusavhengig. Hun gikk stadig inn og ut av behandlingssenter, uten at det fikk den store virkningen. Vendepunktet kom den dagen hun dro på et møte.

Men først skal vi litt tilbake i tid.

– Jeg hadde ikke noen god barndom, forteller Linda.

Når hun ble eldre søkte hun likevel ikke rusen, men beskriver det heller som at rusen dro henne. I starten av 20-årene begynte det å bli et alvorlig problem.

– Jeg klarte ikke å drikke én øl, sånn som alle andre gjorde. Jeg var den som ble mest full, og klarte ikke å styre meg.

Inn og ut av behandling

Rusavhengigheten preget de neste 20 årene av livet. Hun ble tidlig mor, men klarte ikke å ta vare på barna sine. De flyttet inn i et fosterhjem.

I årene som kom var Linda stadig innom ulike steder for behandling, men det fikk aldri en varig effekt. Når hun ble sendt hjem var det umulig å holde seg unna rusen.

– Jeg følte ikke at det hjalp meg noen ting.

Kroppen begynte å bli dårlig etter mange år med rus. Noe måtte gjøres.

– Dette er siste forsøk med livet mitt og helsa mi. Jeg må prøve å bli edru, for å kunne ta meg av barna mine.

Det er ingen garanti

Linda er et halvt år på Borgestadklinikken i Skien. Behandlingen omhandler samtaler med leger, terapeuter og i grupper. Underveis blir beboerne testet for å sjekke om de ruser seg. Da hun reiste derfra, visste hun ikke om hun kom til å greie seg.

– Jeg kom hjem og tenkte at jeg må ha noe å fylle livet mitt med. Det er ikke bare å komme hjem og tenke at alt vil bli bra. Det er ikke sånn det fungerer. Det er ingen garanti.

I lokalavisa så hun en annonse fra Frelsesarméen om at de holdt møter. Linda bestemte seg for å sjekke det ut. For 12 år siden gikk hun på det første møtet.

– Når jeg kom inn døra tenkte jeg med en gang: «Det er her jeg skal være.» Jeg tenker jeg ble ledet til Frelsesarméen.

Kjærligheten vant over rusen

Linda fortsatte å gå på møtene, uke etter uke. Hun ble mer og mer kjent med folkene der.

– De hadde veldig mye kjærlighet å gi til meg – og det var den kjærligheten som vant over rusen min.

Fra barndommen av hadde Linda med seg en barnetro. Nå fikk hun virkelig møte Jesus på nytt.

– Han er min frelser. Det er han som har passet på meg når jeg har hatt det vondt. Jeg følte hele tida den tryggheten – jeg visste det var Jesus.

– Jesus er sterkere enn rusen

Linda er fortsatt aktiv i Frelsesarméen i Larvik. Der har hun blitt soldat, og hun bærer uniformen med stolthet. Den har blitt et sterkt symbol på hvordan Jesus reddet henne.

– Når jeg går med uniformen kan jeg vitne om Jesus.

Etter hun ble edru fikk hun bygd opp igjen relasjonen til barna, og nå har hun også et barnebarn. Rusen har gjort Linda og familien mye vondt, men likevel konstaterer hun sikkert:

– Jesus er sterkere enn rusen.