Om tvil, tro og livet

Han liker det  meste, men har ingen klare hobbyer. Han er over middels sosial. Han foretrekker fortsatt rød saft framfor kaffe. (Selv om han fyller 30 dette året.) Han beskriver seg selv om en bondesønn som har forvilla seg til storbyen. Han kan fort bli sett på handletur i caps og slippers. Men det finnes visse dager han tar på seg skjorta.

Jeg møter Petter Mjølhus på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, der han har ansvar for markedsføringen av skolen.

Vi skal snakke om tro, tvil og livet. Om frasene som av og til er mer enn bare fraser.

– Jeg stiller ikke de store spørsmålene. Det er så mye jeg ikke forstår og det er helt greit, begynner Petter.

Men han har opplevd at Gud har virka langt borte noen ganger. Særlig i et halvår av livet hans. «Hvor er du Gud?» «Hvorfor lar du meg ha det sånn som jeg har?» er spørsmål han ble vant til å stille.

Bønn var mitt håp og der jeg fant styrke

– Jeg hadde et  valg om å gå eller å klamre seg fast. Jeg beit meg fast. Bønn var mitt håp og der jeg fant styrke. Jeg ba morgen, dag og kveld. Det var en kjempetøff tid. Jeg har opplevd Gud. Har kjent at det er noe der. I møte med vanskeligheter blir det man tror på satt på prøve. Jeg fant ut at jeg var ikke alene. Det var ikke bare en frase.

I ettertid er dette noe han tenker tilbake på som en tid der han fikk erfare at Gud hadde gått med.

– Men det er lett å glemme. Jeg må minne meg selv om det. «Husk den gangen, Petter» sier jeg til meg selv.

Selv om Petter ikke tviler på om Gud finnes har han tvilt på noe annet.

– Kunne Gud bruke meg? Enkle meg? Jeg tvilte på at Gud kunne bruke meg. Men det gikk fra tvil til tro. Gud viste at han kunne bruke meg.

Historien om mitt liv er ingen glanshistorie, men det er en ærlig historie

Det er Gud  som gjør. Det er Petter veldig klar på. Og det handler om at han selv skal bli liten, og Gud skal bli stor. Alternativet er jo at Petter blir stor, og Gud liten.

– Historien om mitt liv er ingen glanshistorie, men det er en ærlig historie. Vi skaper oss glansbilder av hverandre, men de stemmer ikke. Jeg har mine vanskelige perioder. Vi må være ærlige om livet. Jeg tror vi fort blir avslørt hvis vi lager et bilde av oss selv som ikke stemmer.

Han forteller at verset i Salme 37,5 har betydd mye. Legg din vei i Herrens hånd og han skal gjøre det.
– Han skal gjøre det, jeg får hvile og stole på han.

– Det er lett å være «from», og danne et bilde av en helgen. Den personen kunne jo nesten greid seg selv, uten Jesus. Bak fasaden er det et menneske som er totalt avhengig av Gud.

I anledning at  Petter snart blir 30 (noe han ikke liker å snakke om selv) snakker vi litt om hva han har lært så langt. Det er noe han trekker fram:

– Å sette av tid til Gud. Bibellesing. Bønn. Det er lett å bare se framover, tenke at det skal bli lettere. Det er ikke snakk om å ha tid, men å ta seg tid. Og vi må ha forventninger når vi bruker tid med Gud. Ting vil bli forandra. Når vi skal bli bedre kjent med venner må vi bruke tid sammen. På samme måte er det med Gud.