Om å stå midt i elva

Det er mange mennesker i denne verden vi kan se opp til for deres heltemot. Det kan hende vi definerer hva en helt er litt ulikt, men i denne teksten er en helt dette: en som tør å trå ut midt i elva når vannet fosser imot i voldsomme mengder og med stor kraft. En helt ofrer seg for andre. De små og hjelpeløse barna som fortvilet klamrer seg fast til den glatte steinen i flommen av vann, de hjelper han. En helt holder barna godt fast, slipper dem ikke, men hjelper dem opp og ut av den kraftige strømmen som vil rive dem med seg ned i det store havet.

Under andre verdenskrig kom heltemotet i mange nordmenn frem. Tyskland tok over styringen her til lands, men mange valgte å kjempe imot. De hadde en tro som fikk dem til å trosse den faren det innebar da de valgte å stå imot tyskerne. De adlød ikke deres ordre. Noen av dem har du kanskje sett i serien ”Kampen Om Tungtvannet”, på NRK. Et godt eksempel på et knippe helter. Folk som ofret seg for det de trodde var rett. Mennesker som gav alt for å bekjempe det de så på som galt.

Oppdrag Omsorg

Moder Theresa er et kjent eksempel på en helt. Hun levde livet sitt slik at førte til at andre mennesker fikk leve sitt liv. Da hun i 1979 ble tildelt Nobels fredspris sa hun at hennes oppdrag var «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle».

Sitt liv OG ditt liv!

Jesus, den største helten av alle. Hans liv handlet om å gi. Jesus gav liv da han bøyde seg ned til blinde, utstøtte, nakne, og skamfulle mennesker. Jesus gav i enorme mengder da han lot seg drepe for vår skyld. Han gav sitt liv til deg, og samtidig gav han deg livet.

Det er mange mennesker vi kan se opp til for deres heltemot. Så mange, så flotte mennesker, at man nesten kan bli litt paff av å høre om dem alle. Kjennes det sånn for deg? I så fall er det ikke så rart. Vi er tross alt en del av et samfunn der det på flere kanter forventes av oss at vi skal være ”minihelter”. Tanken slår meg om at dette spesielt berører mange jenter. Loven som vi føler henger over oss lyder: du skal være svært hjelpsom, meget snill og for all del ikke tråkke på noens tær. Da ligner det hele mer en plikt eller et krav, og vil aldri gjøre oss til helter.

Tro skapt av Gud

Disse menneskene, som fremstår for oss som virkelig store helter, kan jeg neppe forestille meg at hadde noen ambisjoner om å først og fremst bli anerkjent for sin godhet. Jeg er sikker på at de alle hadde noe de trodde på, som de levde for.

Jeg tror at det heltemodige de levde startet ved at de var modige nok til å ta imot kjærligheten. De lot seg elske. Slik har troen – som skapes av Gud – fått rom til å vokse seg så stor og sterk i dem at den har tålt den motstand den møtte. En tro som tålte at mennesker og krefter kjempet imot, følelser som ikke var der når de skulle, dører som stengtes. En tro som de stolte på i møte med mange slags kamper. Deriblant den største kampen av dem alle: kampen mot oss selv og de forførende krefter til å være Gud i eget liv. Forhåpentligvis kan vi lære av disse heltene å våge å la oss elske av Gud, og la han lede oss til det livet han ønsker for oss.