Vi lever i en tid hvor mye handler om å bli mest mulig. Ofte handler dette om å bli noen vi enda ikke er.

Det gjelder på jobb, på skolen og på universitetet. Det gjelder på idrettsbanen, på treningssenteret og foran speilet. Det gjelder i våre vennskap, forhold og ekteskap.

Sammenlikning med andre

Alt dette er i dag lett tilgjengelig på mobilen gjennom sosiale medier. Det kan av og til (eller ofte) virke som om at vi drives av er en framtidig utgave av oss selv som forhåpentligvis vil gi oss en følelse av anerkjennelse og vellykkethet.

Denne tilstanden vi håper på, ser vi glimt av i andre. Det vil alltid være han som er sterkere, smartere og mer populær. Det vil alltid være han som liksom har knekket koden, han som jeg også en dag kan klare å bli.

Vi leter med andre ord etter den vi ønsker å bli i de rundt oss, også kalt sammenligning.

Jeg tror at vi alle fra tid til annen faller for fristelsen av å ønske å bli noe annet.

Løsningen virker å ligge utenfor oss selv. Dette er selvfølgelig svartmalt, og vi kjenner på slike behov i ulik grad. Jeg tror likevel at vi alle fra tid til annen faller for fristelsen av å ønske å bli noe annet, som vi oppdager at andre er, har eller gjør.

Sammenlikning i troen

Jeg tror at vi også faller for dette i møte med vår etterfølgelse av Jesus. Bibelen gir oss mange ideer og idealer for hvordan vi som kristne skal og burde leve.

Jeg tror vi til tider legger disse forventningene og idealene oppå alt det andre som samfunnet sier vi burde streve etter å bli.

Resultatet kan være en opplevelse av at Gud ønsker at vi skal bli noen andre enn den vi er. At også Han ber oss søke identitet og aksept utenfor oss selv.

Jeg tror aldri Gud har ønsket dette. Ja, Jesus sier at vi må bli født på ny for å se Guds rike. Det er en forvandling i spill, en fornyelse. Vi er ikke ment til å være lik den vi var før vi møtte Jesus. Men denne forvandlingen tror jeg aldri har handlet om å bli noen andre enn den vi er.

I Guds bilde er vi skapt og det er i dette bildet vi finner virkelig fornyelse.

Tvert imot handler det om å bli den vi virkelig var skapt til å være, fra begynnelsen av. Paulus ber oss: «Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.» (Ef 4,24). I Guds bilde er vi skapt og det er i dette bildet vi finner virkelig fornyelse.

Ingen «quick-fix»

Dette sier jeg i full visshet om at fornyelsen ikke er en «quick-fix». Det finnes ingen «How to-guide» til å bli lik Jesus og bli den vi var skapt til å være.

Likevel tror jeg det er kraft og frihet i å legge fra seg strevet etter å bli noen andre, et ideal utenfor oss selv. Gud har skapt oss unike, i hans bilde.

Ved å ta imot hans kjærlighet, inviterer vi han til å gi oss øyne til å se hvem Han er. Når vi oppdager mer av hvem Gud er, da oppdager vi også mer av hvem vi er, i Han, skapt og elsket av Han.

«Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.» (2 Kor 3,18).