I januar 2022 tok jeg bilde av en side i en bok jeg leste. Denne teksten var fra boken «Han valgte naglene» av Max Lucado, og viste seg å være et bilde jeg stadig gikk tilbake til.

Teksten jeg tok bilde av gjorde et poeng ut av Romerne 8,28. Der står det «alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud».

Sykdommen tjener til det gode

Dette var et vers jeg hadde lest før, og som jeg i bunn og grunn tenkte var et fint vers.

Det som gjorde verset annerledes for meg denne gangen, var at forfatteren ba leseren om å bytte ut «alle ting» med det som beskriver deres egen tragedie, sorg, smerte eller bekymring.

Dette verset kan altså høres annerledes ut for hver person som leser det:

• Sykdommen tjener til det gode for dem som elsker Gud.
• Kjærlighetssorgen tjener til det gode for dem som elsker Gud.
• Fengselsoppholdet tjener til det gode for dem som elsker Gud.

Jeg visste det ikke den dagen jeg tok det bildet, men i slutten av 2022 ville min versjon av verset høres slik ut:

Kreftdiagnosen tjener til det gode for dem som elsker Gud.

Usikkerhet, frykt og sorg

Et par måneder etter jeg leste denne siden i boken fikk jeg en telefon med en beskjed svært få tror de kommer til å få i en alder av 21 år. Legene fortalte meg at de trodde jeg hadde kreft og måtte inn til operasjon tre uker senere.

Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud.

Etter å ha operert bort halve skjoldbruskkjertelen gikk det ytterligere to måneder før jeg fikk vite at det faktisk var en sjelden type kreft i svulsten de hadde operert bort fra halsen min.

Dette var en tid med mye usikkerhet, frykt og sorg. Både for meg og de rundt meg. Resten av sommeren ble brukt til å bekymre seg for om jeg måtte operere på nytt og om jeg skulle få strålebehandling.

Heldigvis var resultatene fra første operasjon veldig positive og derfor trengte jeg hverken ny operasjon, stråling eller medisiner.

Gud har hørt bønnene våre

Når du står midt oppe i en livskrise kan det være vanskelig å tro på at Gud har en god plan for deg. Midt oppi min krise, kan jeg ikke påstå at jeg alltid følte at Gud var nær eller at Gud hadde en god plan for meg. Heldigvis trengte ikke min tro alene å bære meg i dette.

Noe av det viktigste for meg i sykdomsperioden var menneskene rundt meg. Familien min, vennene mine, de ansatte på Bildøy og venners familie.

Ukene før operasjonen ba de for meg. Dagen jeg skulle operere ba de for meg. Tiden etter operasjonen har de bedt for meg.

De gangene jeg var redd og lei meg, visste jeg at jeg hadde et støtteapparat i ryggen. Hvis jeg følte meg for svak til å be, kunne de be for meg. Og det fineste av alt er at jeg helt tydelig kan se svar på disse bønnene i livet mitt i dag.

Det er først etter jeg har får litt avstand fra krisen jeg har stått i at jeg har skjønt hvor mye den har lært meg. Jeg er overbevist om at Gud har hørt bønnene mine og til de rundt meg.

Når jeg ser tilbake på tiden jeg gikk og ventet på kreftdiagnosen, vet jeg at jeg ikke hadde klart å holde motet oppe på samme måte uten forbønn fra de rundt meg.

Det er ikke hva du går gjennom som betyr noe, men hvem du blir av å gå gjennom det.

Guds plan

Når jeg ser på endringen på helsen min i løpet av de siste månedene, kan jeg ikke annet enn å tenke at Gud må ha hatt en finger med i spillet.

I høst har jeg vært fulltidsstudent, drevet med fysisk aktivitet og levd livet med en ny takknemlighet for alt jeg får erfare. Jeg har opplevd at det er ikke hva du går gjennom som betyr noe, men hvem du blir av å gå gjennom det.

Kanskje det var Guds plan med sykdommen min at jeg skulle bli den jeg er nå. Kanskje det var Guds plan å påvirke noen av menneskene rundt meg. Kanskje Guds plan ikke er ferdig.

Alt jeg vet er at jeg hviler i at alt tjener til det gode for den som elsker Gud.