Fra jeg var liten slet jeg med spørsmål som hvordan ble verden til? Hvordan har alt kommet fra ingenting? Hva er egentlig meningen med livet? Hva skjer når jeg dør?

Jeg vokste nemlig opp i en ateist-familie, og jeg trodde ikke på Gud.

Idioter som trodde på en fe

Tidligere hadde jeg en enorm frykt for døden, og jeg fikk flere ganger dødsangst. Etter hvert som jeg vokste opp ble livet bare tøffere og tøffere.

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle være her på jorden for å jobbe og slite for penger, for så å dø. Etter hvert ble jeg en del av drikkekulturen, og fikk aldri nok. Jeg hadde ingen fremtidsplaner, utenom at jeg planla å ta mitt eget liv etter ungdomsskolen.

Jeg mislikte religiøse mennesker og mente de var idioter som trodde på en fe i himmelen som de ikke kunne se. Jeg kranglet med kristne for å overbevise dem om at det de trodde på var tull.

Jeg hadde ingen fremtidsplaner, utenom at jeg planla å ta mitt eget liv etter ungdomsskolen.

Bønn på kjøpesenteret

I 2018 flyttet jeg og min daværende kjæreste til Tromsø som samboere.

En dag vi var ute på et kjøpesenter kom et par bort til oss og spurte om vi hadde noe de kunne be for. Jeg svarte «nei», men kjæresten min svarte ja. De la hendene på henne og velsignet henne, og hun ble møtt av Gud.

Plutselig sa hun til meg: «Markus du har jo smerter i ryggen som de kan be for». Da ombestemte jeg meg. De la hendene på meg og ba for ryggen min, og jeg ble helbredet!

Jeg mente de var fra en kult.

Etterpå ga paret telefonnummeret sitt til kjæresten min. Hun ville gjerne ringe dem senere på kvelden, men jeg nektet henne fordi jeg mente de var fra en kult. Vi slo opp ikke lenge etterpå.

Lyktestolpen som kortsluttet

Noen måneder senere ringte hun meg likevel opp for å fortelle at hun hadde kommet til tro på Jesus. Hun spurte om hun kunne komme på besøk og be for meg. Selv tenkte jeg at dette var en måte vi kunne bli sammen igjen, så jeg lot henne komme.

Hun kom på besøk og forklarte meg evangeliet; at Gud sendte sin sønn Jesus Kristus for å ta straffen vår på seg selv. Så sa hun at jeg måtte bli med i menigheten, noe jeg kviet meg for, men jeg endte opp med å bli med likevel.

I menigheten sa de til meg: «Det står i Bibelen: Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av ett helt hjerte. Hvis du prøver dette, vil han vise seg.»

I tre dager ba jeg til Gud flere ganger at han måtte vise seg hvis han var der. Jeg gikk etter hvert lei. Det funket jo ikke!

Den tredje dagen gikk jeg gatelangs i lyset fra lyktestolpene mens jeg sa: «Gud, jeg har gitt deg nok sjanser. Jeg tror ikke at du finnes. Amen.»

Men i det samme jeg hadde sagt denne korte bønnen, kortsluttet lyktestolpen foran meg. Jeg kunne velge å tro om det var tilfeldig eller fra Gud, men jeg tror jeg ble møtt av Den Hellige Ånd.

Gud, jeg har gitt deg nok sjanser. Jeg tror ikke at du finnes. Amen.

Døpt til et nytt liv

Etter dette dro jeg på middag til noen i menigheten, og de spurte meg om jeg hadde noen synder jeg ville bekjenne. Det var mange. Vi snakket deretter mye om tro, og jeg hadde mange tvilsspørsmål de svarte godt på. De forklarte at nå som jeg var kommet til tro, var det første steget å la seg døpe.

Jeg kjente på en enorm kamp og angst for å bli døpt, men vi snakket og ba sammen i flere timer. Til slutt døpte de meg og ba om at jeg skulle få Den Hellige Ånd.

Etter det kjente jeg en enorm fred som jeg aldri hadde kjent før. Angsten jeg kjente på før dåpen var borte. Etterhvert kjøpte de en bibel til meg, som jeg leste mye i.

Jeg sluttet med alkohol, pornografi, løgn og banning. Livet mitt hadde nå fått mening og jeg var ikke lenger redd for å dø.