UP Tilbake
Kvelds med Jesus

Kvelds med Jesus

Det siste måltidet som ble den første nattverden. 

Påske

Denne uka har vi artikler om påsken på iTro.

Dagens lesetekst er Luk 22,7-23.

På torsdagen i påskeuka skulle disiplene og Jesus spise påskelammet. Jesus sier at han lengtet etter å ha dette måltidet med disiplene. De har en lang natt foran seg, det vet Jesus bedre enn disiplene. Dette blir siste gang de har måltid sammen før han skal dø.

Slik som han hadde sagt

På forhånd sendte  Jesus Peter og Johannes for å gjøre istand. Han hadde gitt de instrukser. Litt merkelige instrukser. Instrukser som minner litt om de han gav når to av disiplene hans skulle hente eselet. De skulle gå inn til byen, og der ville de se en mann med en krukke. De skulle følge etter ham til han gikk inn i et hus. Jesus fortalte dem hva de skulle si til eieren, og han skulle vise de rommet hvor de skulle spise. De fant det. «Slik som han hadde sagt». Det er sånn det pleier å gå.

Nattverden er kanskje det mest tydelige tegnet på fellesskap i menighetene våre. Der har vi både fellesskap med Gud og hverandre. «Gjør dette til minne om meg», sa Jesus. Ganske pedagogisk. Og herlig konkret.

Jeg lurer på hvordan stemninga var i dette rommet hvor Jesus og disiplene satt. Jesus sa ting som var vanskelig å forstå. Han sa at han snart skulle lide. Han sa at menneskesønnen skulle gå bort. Han sa at noen skulle forråde ham. Og de lovpriste Gud sammen.

Ordene hans var ikke tomme

Lovsang hørte med  til påskemåltidet. De sang noen salmer i begynnelsen, og noen på slutten av måltidet. Noen ganger sier vi at vi leser salmene i lys av Jesus. Her ble de sunget før noe hadde skjedd på korset, men det var nærmere enn noen gang. Jesus visste definitivt hva som skulle skje. Men hva visste disiplene? I begynnelsen sang de 113-114, og etterpå salme 115-118. I disse salmene leser vi om at Gud frelser, om å stole på Gud, og om Guds miskunnhet. Vers 24 i salme 118 går slik: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!», og vers 27: «Herren er Gud, han lyser for oss. Bind festofferet til alterhornene med tau!».

Denne stunda og dette måltidet må ha vært spesielt for disiplene og for Jesus, men muligens på forskjellige måter. Det gav de hint av to ting. For disiplene et hint av frelse, men for Jesus ble det en forsmak på lidelsen han snart skulle gjennom.

Det var sikkert  ikke lett for Jesus å synge disse salmene. Men han sang. Og ordene hans var ikke tomme.

Ill.foto: © Antonio Gravante – Fotolia.com

Siste fra hver kategori