UP Tilbake
@Landshøvdingens Borg

@Landshøvdingens Borg

Å få Jesus dømt var en lang prosess, til slutt lå det hele på én mann - Pilatus

Påske

Denne uka har vi artikler om påsken på iTro.

Dagens lesetekst er Joh 18:28-40

Etter Jesus hadde blitt grepet og bundet i hagen, starten en rekke med rettsomganger, før han til syvende og sist kom frem for landshøvdingen Pilatus.

I første omgang ble han ført til Annas, øverstepresten. Det var Annas som i utgangspunktet hadde overbevisst jødene om at det var best at et menneske døde for folket. Forhøret endte ikke godt, og Jesus ble sendt videre til øverstepresten Kaifas.

Er du Messias, Guds Sønn?

Hos Kaifas var  de skriftlærde og eldste samlet. Alle overprestene og Rådet (Sanhedrin) prøvde å skaffe falske vitneutsagn på Jesus, slik at de kunne få ham dømt til døden. Da Jesus etter hvert fikk spørsmålet “Er du Messias, Guds Sønn?” svarte han: “Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.” (Matt 26:64) Da bikket det for alvor for øverstepresten, dette var jo blasfemi og krevde dødsdom etter jødisk lov! Det bar videre til Pilatus.

Rettsgangen fremfor Annas  og Kaifas var ingen definitiv dom, og det virker som om Pilatus nærmest så på det nærmest kun som forhør. Hans hovedfokus var å opprettholde ro i byen, og ettersom Jesus skapte mye oppstyr, ble han nødt til å forsøke å løse dette på en god måte.

Det var store sjanser for opprør og bråk i påskehøytiden

Pilatus hadde vært  landshøvding i Judea de siste fire årene ca. Denne borgen i Jerusalem var nok ikke der han bodde til vanlig, men akkurat nå var han tilfeldigvis i byen på oppdrag, kanskje i sammenheng med påskehøytiden.

Det var store sjanser  for opprør og bråk i påskehøytiden, og romerne var litt ekstra på vakt for å holde ro og orden. Pilatus var ikke fremmed for å provosere jødene litt (Luk 13:1), så han var kanskje ikke det beste valget, men nå var det han som hadde ansvaret for dette.

I første omgang forsøker  han å kaste ansvaret tilbake på de jødiske lederne, noe som ikke funket. Jødene krevde intet mindre enn dødsdom, men hadde ikke retten til selv å gi denne dommen i Judea. Dette var landshøvdingens oppgave. Dette stemmer også overens med at skriften skulle oppfylles. Jødene gav dødsdom ved steining, Jesus skulle henges på et kors (Joh 12:32).

Er du jødenes konge?

Pilatus var dermed  nødt til å avhøre ham selv. “Er du jødenes konge?” lød spørsmålet. Å være konge over jødene var både et brudd på romersk lov – det fantes bare én konge, samtidig var det et brudd på jødisk lov – han stilte seg frem som Guds sønn, noe som var blasfemi. Begge deler gav dødsstraff.

Pilatus kom tydeligvis  frem til at Jesus ikke var noen trussel for det romerske riket og ville erklære ham uskyldig, men han visste samtidig at dette svaret ikke var godt nok for jødene. Han foreslo dermed å slippe fri enten “jødenes konge” (en tittel han allerede visste at provoserte folket, men likevel brukte…), eller Barabbas, en skikkelig røver.

At det er  nettopp Barabbas som ble stilt frem som alternativet er ironisk i seg selv, ettersom navnet Barabbas betyr “sønn av far”. Valget stod altså mellom “sønn av far” og “den sanne Sønn av Far”.

Det resulterte i en fred som var langt viktigere.

Pilatus fortsatte å  lete etter utveier for å unngå å få Jesus korsfestet, men fant ingen måte, og måtte til slutt gi etter for folket. Dette skapte nok ro og orden i jødenes leir, slik som Pilatus hadde ønsket, men det resulterte i en fred som var langt viktigere: “Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5:1)

Foto: freebibleimages.org

Siste fra hver kategori