Det første man må si om Det nye testamentets  troverdighet er at vi har enormt mange flere kopier til Det nye testamentet enn til andre historiske kilder (se tabellen under).

Dette er fascinerende i seg selv, men det gjør først og fremst at Det nye testamentet sees på som en god historisk kilde i fagmiljøer.

(fra Stefan Gustavssons bok Kristen med god grunn)

Kan man stole på det Bibelen sier om Jesus?

Mange vil likevel hevde at vi kan ikke stole på det Bibelen sier om Jesus – fordi Bibelen er en religiøs bok. Og at det gjør at man ikke kan stole på den på samme måte som andre kilder.

• Alle kilder er opprinnelig «utenombibelske»

Men hvorfor må man dele opp i «bibelske» og «utenombibelske» kilder? Opprinnelig er alle kildene utenombibelske. Det vi i dag omtaler som Bibelen eller Det nye testamentet, er opprinnelig enkeltstående tekster fra antikken.

Kildematerialet til Platon blir jo ikke forandret om vi setter dem sammen til «Platons samlede verker» eller samler dem sammen med Aristoteles sine verker – det er fortsatt de samme tekstene.

• Ikke-kristne kilder forteller om Jesus

Men om vi skulle satt sammen opplysninger fra to ikke-kristne kilder fra antikken, jødiske Flavius Josefus og romerske Tacitus, får vi dette bildet av Jesus:

1. Jesus var en jødisk mann
2. Han virket i Judea en gang mellom 26 og 36 e.Kr.
3. Han var kjent som en vismann og lærer, og for sine mektige gjerninger
4. Han ble korsfestet under Pontius Pilatus
5. Han var opphavet til den kristne bevegelsen som startet i Judea
6. Den kristne bevegelsen fortsatte til tross for Jesu korsfestelse, spredte seg til Rom, der den også møtte mye motstand
7. Han hadde en bror som het Jakob, som ble henrettet i år 62

Ikke-kristen kilde nummer én – jødiske Josefus

Jødiske Flavius Josefus, som levde fra ca. 37-100 e.Kr, skriver dette:

«På denne tiden levde en mann som het Jesus, et menneske med visdom – hvis man da kan kalle ham et menneske. For han gjorde mektige gjerninger og var lærer for slike som tar imot sannheten med glede. Han trakk både jøder og grekere til seg. Han var Kristus, og da Pilatus etter press fra våre ledere dømte han til korset, forlot ikke de som hadde elsket ham fra begynnelsen av ham. For han viste seg levende for dem den tredje dagen, akkurat slik profetene hadde spådd. (…) Den kristne bevegelsen som er oppkalt etter ham er ennå ikke utdødd.» (Antikviteter XVIII:3)

Ikke-kristen kilde nummer to – romerske  Tacitus

Romerske Tacitus kommer også med opplysninger om Jesus i Annales. Han er meget kritisk til kristne, men forteller om korsfestelsen, at den skjedde mellom år 26 og 36 e.Kr, og nevner at han synes det er beklagelig at den kristne bevegelsen ikke stoppet etter korsfestelsen, men fikk ny fart.

Dessverre har vi ikke hele Tacitus skrift Annales. Det besto opprinnelig av 32 bøker, men kun 12 av dem overlevde. Dette innebærer et hull fra år 29-32 e.Kr, og her kan vi ha mistet korsfestelsen.

Med andre ord må vi forholde oss til de tekstene vi faktisk har.

Når ble Det nye testamentet skrevet?

Majoriteten av forskere tror at Markus ble skrevet 65-75 e.Kr, Matteus 70-85, Lukas 80-95 og Johannes 90-99.

Noen daterer dem tidligere, spesielt Markusevangeliet mener mange ble skrevet på slutten av 30-tallet eller tidlig på 40-tallet. Det har ikke så mye å si – den viktigste skillelinjen går ved tidspunktet da de som vet hvordan det skjedde ikke levde lenger.

Den generasjonen lever uansett hvilket tidspunkt man tar utgangspunkt i. Det fantes en generasjon som var øyenvitner, og de levde da evangeliene ble skrevet.

Paulus er vår eldste kilde. To tiår etter Jesu korsfestelse hadde han skrevet et stort antall brev om Jesus og den kristne lære.

Kort oppsummert

Ingen annen antikk tekst er bedre underbygget i manuskriptene enn Det nye testamentet. Det betyr at vi med stor grad av sikkerhet kan vite at det som står i våre bibler i dag, er det samme som forfatterne skrev.

NB! Hvis du trives bedre med å lytte kan denne podcast-episoden anbefales:
Hvorfor skal jeg tro på Bibelens troverdighet – Stefan Gustavsson