Kallet, drømmen og jeg
Det handler ikke om å gi opp drømmen, men om å ha det riktige fokuset når jeg drømmer.
30. september 2015
Det er ikke så mye jeg husker fra konfirmasjonstiden, men ett bibelvers klarte vikarpresten å prente inn. Trikset var at han lærte oss en sang (en kanon til og med) som bygget på dette verset, og den måtte vi synge på hver samling, inkludert konfirmasjonsgudstjenesten. Det tok riktig nok noen år før jeg ordentlig forsto, og begynte å leve etter de ordene Jesus forkynte i Bergprekenen.
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Matt. 6,33
Drømmen om britiske kostymedrama
Da jeg var yngre drømte jeg om å bli skuespiller. Hah, hvem er det jeg prøver å lure. Jeg drømmer fremdeles om det, og hadde jeg for eksempel fått muligheten til å være med i et britisk kostymedrama hadde jeg sluppet alt og satt meg på første fly.
Jeg hadde lyst til å utdanne meg til å bli skuespiller, men forberedelsene til opptaksprøvene ble aldri særlig gode. Jeg begynte å stille spørsmål ved hva som var motivasjonen min. For det å frivillig stå på en scene og vise seg fram, og attpåtil like det, det var vel ikke så ydmykt og «kristent» akkurat.
I det skjulte
En sang som utfordret meg veldig med tanke på akkurat det, var sangen «Kallet». Til å begynne med likte jeg den mest på grunn av den skotske folketone-melodien, for jeg syntes teksten var for overveldende og krevende til å ta innover seg.
Spesielt linjen «Vil du stelle andres sår, i det skjulte år for år?» fikk hjerte mitt til å hoppe over et slag. For det var jo så milevis fra det jeg drømte om. Flere i familien min så vel helst at jeg valgte et noe mer stødig yrke, som lærer eller sykepleier. Kanskje det var grunnen til at den verselinja gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Ny vinkel, nytt fokus
I dag er jeg hverken sykepleier eller skuespiller. Jeg ga ikke opp drømmen om å stå på scenen eller å en dag spille mot Maggie Smith, men jeg skiftet fokus.
Jeg ble stadig minnet om at Gud vil det beste for meg. Han er interessert i at jeg skal lykkes, og har store planer for meg. Konfirmasjonsverset har de siste ti årene fungert som et kompass for meg.
Noen ganger har det riktig nok også figurert som en unnskyldning for å gå på et møte, framfor å sitte med hjemmeeksamen. Men dypest sett har det hjulpet meg med å navigere gjennom floker, utfordringer, gleder, sorger, fristelser. Også kjent som livet.
Kallet
«Kallet» er fremdeles en av de mest utfordrende sangene jeg vet om. Men da jeg tidligere fikk midlertidig hjertestans i midten av vers tre, synger jeg nå hele sangen med klump i magen og tårer i øynene.
Jesus kaller oss til å leve radikale liv, noe mange av oss i utgangspunktet ikke er så lystne på. Men ved å søke Gud og bruke tid sammen med ham, kan vi få erfare at han gir oss langt mer enn det vi hadde regnet med, både materielt og ikke minst åndelig.
