Da jeg ble personlig kristen for mange år siden, og jeg gikk fra “barnetro” til “voksentro”, skjedde det mange endringer i livet mitt.

Noen endringer tok lang tid, noen skjedde fort, og noen skjer også i dag på veien i det vi kaller helliggjørelsen.

Jeg opplevde at Gud talte til meg om å gi avkall på noe av det jeg hadde fylt mitt gamle liv med, og endre prioriteringene mine.

Det var ikke fordi jeg følte jeg måtte endre på ting for å være en “god kristen”, men noe som ble en naturlig konsekvens av at jeg levde nærmere Gud, og lot Han slippe inn mer og mer i livet mitt.

Derfor ga og gir det meg en inderlig lengsel om å følge det Gud sier er best for oss, og dykke enda dypere inn i hva Guds vilje er.

Jeg tror at en god måte vi kan vise kjærlighet til Gud på, er adlyde Han. Og min erfaring er at når Gud tar noe fra oss, gir Han oss alltid noe mye bedre tilbake, selv om vi ofte ikke ser det selv før lang tid etter.

Stolthet og tilgivelse

Jeg kunne kommet med mange eksempel på ulike “rettigheter” jeg har måttet gi avkall på. Det kan være alt fra venner, penger og mat (f. eks. faste), og til hva jeg skal bruke de neste årene på.

Men jeg vil spesielt trekke frem to ting. Det første handler om stolthet og tilgivelse. Det er så lett å vere for stolt til å innrømme feil man gjør og heller pynte på sannheten og ta på seg en maske.

Det er mye bedre å få synden opp i lyset og bli kvitt det.

Slik kan det også være når det er vi som trenger å tilgi noen. Det eneste det fører til er at man bryter seg selv ned innenfra, og lever et liv som kan virke uekte.

Det er mye bedre å få synden opp i lyset og bli kvitt det. Lyset er alltid sterkere en mørket, og Jesus ga avkall på sitt eget liv for å tilgi oss, da skylder vi også å tilgi våre brødre og søstre.

Jeg husker en gang jeg hadde sagt noe skikkelig dumt til en person, og hadde ikke bedt om tilgivelse der og da. Mange måneder senere minnet Den hellige ånd meg på denne hendelsen, og jeg opplevde DHÅ ba meg ta til mot og be om tilgivelse.

Jeg måtte legge vekk min egen stolthet og be om tilgivelse, men det føltes mye bedre etterpå, fordi Gud gir oss alltid noe bedre tilbake når Han tar noe fra oss.

Legge ned våre liv

Den andre tingen handler egentlig om evangeliet.

For “Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Han for at Syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.” ~Romerne 6.

Det viktigste vi kan legge ned for Jesus er våre egne liv, ved å si ja til Han og tro på Han som ga sitt eget liv for oss.

Når vi legger ned våre liv for Han, det er da vi får og finner det virkelige og sanne liv, for det er Jesus som er veien, sannheten og livet. Det er i Han vi virkelig finner frihet.

Jeg sier ikke at jeg har klart å gjøre alt perfekt, det klarer jeg ikke, men jeg har et ønske om å leve nært Gud og la Han påvirke meg.

Jeg liker veldig godt sangen der vi synger “I found my life when I laid it down”, for det er så sant! Guds rike er som eit omvendt rike. Når vi gir avkall på noe, det er da vi finner det.

Jeg sier ikke at jeg har klart å gjøre alt perfekt, det klarer jeg ikke, men jeg har et ønske om å leve nært Gud og la Han påvirke meg.

Jeg vil avlsutte med dette bibelverset til oppmuntring:

“Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg” ~Galaterne 2.20.