UP Tilbake
– Jeg har vært redd

– Jeg har vært redd

Flere ganger har Kristine opplevd å være veldig redd, men hun ville ikke valgt det bort. Som misjonærbarn har Kristine levd et annerledes liv enn de fleste av oss.

Mitt vitnesbyrd

Mitt vitnesbyrd er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Har du et vitnesbyrd du vil dele med andre? Ta gjerne kontakt på iTro@nlm.no.

– Vi opplevde tydelige bønnesvar hver gang vi var i farlige situasjoner, og merket at Gud vernet om oss. Jeg har møtt mennesker som har kommet til tro, og jeg husker pappa fortalte om onde ånder som var blitt drevet ut av mennesker. Det siste sitter som et inngravert bilde. Jeg fikk et glimt av det én gang i Elfenbenskysten. Der er det mye overtro, hekserier og naturguder.

Det var en veldig god tid

Familien Gamst Kristoffersen  var ute på misjonsmarka fra Kristine var fire til tolv år gammel, med noen Norge-pauser innimellom. Først var de i Frankrike på språkkurs, før de reiste til Elfenbenskysten og Mali.

-Hva har du satt mest pris på i løpet av tida de har vært i Afrika?

– Det må nok ha vært tida i Elfenbenskysten, sier hun med rolig stemme etter å ha tenkt seg litt om. – Jeg var liten og hadde ingen bekymringer. Noe annet er den åpenheten og nestekjærligheten man blir møtt med.

Hun ler litt uskyldig før hun fortsetter med å fortelle at hun sitter igjen med mange gode minner, gode barndomsminner. Hun kjente alle, og det var gode rammer rundt henne.

– Det var en veldig god tid, legger hun til.

Jeg tror helt ærlig jeg ble berget av at vi flyttet

Musikken fra Chris Tomlin  spilles lavt i bakgrunnen når jeg spør henne om hvordan hennes tid som misjonærbarn har påvirket hennes kristenliv i dag.

– Jeg tror det har hatt både positiv og negativ betydning. Det har fått meg til å tenke mer gjennom ting. Jeg har vokst opp i et kristent hjem, men jeg har på en måte aldri lagt så mye merke til at jeg har vært misjonærbarn. Jeg levde et normalt liv med foreldre som jobbet. Det er i ettertid at barndommen min har fått stor betydning for meg, og det har nok preget meg mer etter jeg kom til Norge, på godt og vondt. Alt jeg har sett av ulike kulturer, fattigdom, kjærlighet, og takknemlighet, har selvsagt spilt en rolle i hvordan jeg ser på ting og hvilke verdier jeg har.

Når de ikke var i utlandet var det Finnsnes i Troms som var «hjemme». Der er det et tøft miljø, med nesten ingen kristne barn eller ungdommer. Bare de få årene hun bodde der, etter de kom hjem sist gang, ble livet hennes forandret. Hun får et alvorlig ansiktsuttrykk mens hun sier:

– Til det verre. Jeg tror helt ærlig jeg ble berget av at vi flyttet.

Jeg har vært redd, mer redd en normalt, tror jeg

Kristine har ikke  bare gode minner fra tiden som misjonærbarn. De opplevde uroligheter, evakueringer, korrupsjon og krig. Hun sier at det ikke er bare trygt å bo i slike land.

– Jeg tror mange ser på det å være misjonærbarn som et glansbilde, en dans på roser. Jeg har vært redd, mer redd en normalt, tror jeg. Jeg har sett og levd i en verden utenfor Norges trygge landegrenser, og jeg har kjent på noe av den grusomheten som er ute i verden. Det er erfaringer jeg har tatt med meg videre i livet og som har gjort meg sterkere, og jeg tror dette gjør at jeg kan møte mennesker som har vært i lignende situasjoner med en forståelse. Det er jeg takknemlig for! Det har også lært meg å sette pris på det jeg har; tryggheten og landet jeg bor i.

Jeg tror ikke Gud bare har én plan med livene våre

Kristine brenner for  misjon. Hun sier at hvis vi ser på det Bibelen sier, er det jo litt det vi bygger troen vår på. At vi har fått et kall fra Gud, om å være menneskefiskere. I Markus 1, 17 står det:Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!».

– Jeg tror ikke alle skal til utlandet, men det finnes ulike steder og måter å være menneskefiskere på. Jeg tror det er viktig å tenke på at vi har et viktig oppdrag og at det er viktig å engasjere seg der man er.

Kristine oppfordrer alle  til å ta med Gud i hele livet, ikke bare i noen situasjoner og noen dager. Det er noe hun selv synes er vanskelig. Ofte vil man gå dit Gud vil og gjøre det han vil man skal gjøre, men så føler man at man ikke får konkrete svar.

– Jeg tror ikke Gud bare har én plan med livene våre. Jeg tror han kan bruke oss til mye og til det vi er flinke til. Gud arbeider på en måte vi ikke kan forstå. Be om råd og følg det du har lyst til å gjøre. Vær villig, prøv deg fram, så tror jeg heller Gud stopper deg om du går feil. Vær et vitne for Gud i det du gjør. La han bruke deg der han trenger deg!

Bjørnar Østby

Siste fra hver kategori