I Kristus

Noen ting er vanskelig å forstå. Det er liksom ikke logisk. Men så er det verdt å prøve å forstå noen av disse tinga. For eksempel hva som skjer når vi har blitt kristne. Når vi veit hvem vi vil leve for, men sliter med å få det til alikevel.

Jeg føler meg ikke så veldig ny

«Derfor, om noen  er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2. Kor 5,17

At dette handler om meg er vanskelig å fatte. Er jeg en ny skapning? Jeg føler meg ikke så veldig ny. Og på hvilken måte er jeg i Kristus? I fortsettelsen i 2. Korinterbrev ser vi det: «Men alt dette er av Gud, han som forlikte seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.»

Vi vil ofte starte på nytt. Og det får vi lov til. Men vi greier ikke starte et nytt perfekt liv denne gangen heller. Greia er at vi klarer det ikke uten Jesus. På en måte kan vi si at vi ikke greier det med Jesus heller. Vi må bare la han gjøre det. Og det er alt gjort.

Det var en som tipsa meg om å lese Kolosserne 3,1-17 når det gjelder dette. Det tipset vil jeg gi videre.

Det handler ikke om at jeg skal gjøre. Jeg skal gå til Jesus, jeg. Jeg må bare gi opp kampen om å få det til. Å aldri gjøre feil. Å aldri gjøre mot Guds vilje.

Det betyr ikke  at jeg ikke kan gjøre noe helt praktisk som får meg til å slutte å gjøre disse tinga mindre. Eller at jeg ikke kan be om hjelp til å slutte å gjøre noe jeg vet er galt, og så kanskje greie å overvinne det. Men det er ikke noe jeg får applaus for.

Vi mennesker inngår avtaler som krever litt eller mye av begge parter. Når Gud inngikk avtalen med oss gjorte han alt. 100%. Det er ikke 50/50. Ikke 99/1 engang. 100/0.

Frukten kommer fra treet

«Dere er Guds  utvalgte, hellige og elskede!» Kol 3,12a

Ønsket om å ligne Jesus, og konsekvensen det får i våre liv, er frukter av Den Hellige Ånd. Ekte frukt kommer ikke ut av det blå. Vi kan ikke framstille en frukt på en annen måte enn det som er naturlig. Frukten kommer fra treet.

Det Paulus skriver  så mye om, er ikke skrevet til perfekte mennesker. Da hadde han jo ikke trengt å skrive det. Det er skrevet til sånne som oss. Og til oss, og vi blir kalt «hellige og elskede!».

Så er det kanskje et triks å prøve å huske det. At det ikke handler om å gjøre oss fortjent til noe. Men det handler om å henge med Jesus. Om å være kobla til han, som greiner på et tre, og bli prega av han.

Ill.foto: © sborisov / Fotolia.com