Mine første atten år i livet klarte jeg fint uten briller, men det er en tid for alt. Nå var det min tur til å innse at jeg ikke kunne holde meg unna optikeren lenger. Etter en synstest ble min mistanke bekreftet; jo visst trengte jeg briller. Nå var det min tur, som sistemann i familien.

Tekstnær

I familien min pleier vi å lese juleevangeliet høyt etter middagen på julaften. Noen år har jeg fått æren av å gjøre det. Det har gått fint, for jeg er nemlig nærsynt.

Som lekmann er mitt inntrykk at man nærmest blir flinkere til å lese av å være nærsynt. Man blir i alle fall flinkere til å holde teksten nær til seg. Og det må vel sies å være bra å holde Jesus tett inntil seg. Vi må aldri gi slipp på de gode nyhetene om ham.

Vrien situasjon

Jeg kan ikke stole på egen styrke når jeg er svak.

Min (noe begrensede) kunnskap sier at det er to elementer som krever et valg ved brillekjøp. Innfatning og glass. Glassene velger seg selv, jeg hadde tillit til at optikeren gjorde jobben sin skikkelig.

Jeg kan ikke stole på egen styrke når jeg er svak, men på at optikeren gir meg den styrken jeg trenger.

Innfatningen er det vanskeligere å bestemme. Jeg skal få meg et nytt fjes. Den avgjørelsen er ikke gjort på et par minutter.

I tiden før Jesu fødsel havnet også Josef i en vrien situasjon. Hans forlovede, Maria, var med barn, og han ønsket å gå fra henne i stillhet. Da viste en engel seg for ham og sa at han ikke trengte å være redd for å ta til seg Maria som kone.

Usikkerheten jeg følte på, ble barnemat sammenlignet med Josef og Marias. Vi hadde én ting til felles: vi tenkte alle på hva de rundt ville tenke. Jeg innså til slutt at det viktigste er at jeg liker brillene selv. Avgjørelsen måtte jeg ta selv.

Ser klarere

Før var jeg nærsynt, men med brillene mine på, kan jeg se det større bildet. Det som tidligere var uklart, kan jeg nå se tydelig. Både det som er nærme og det som er på avstand.

Gjennom Jesus har vi fått se hvem Gud er.

Jeg kan se det store med julefortellingen, ja, det som kan virke utrolig. Påsken har for meg vært lettere å forstå hvorfor vi feirer. I min ufullkommenhet har jeg tenkt at det enda ikke har skjedd så mye når vi feirer jul. Alt som skjedde, var at Jesus kom ned. Men han var jo bare et lite spebarn.

Nå ser jeg noe jeg ikke tidligere har sett like klart.

På fotballkamper jubler tilskuerne allerede når spillerne entrer banen før kamp. Hvor mye mer bør vi ikke da feire når verdens frelser tar bolig iblant oss?

Når fotballkampen er ferdig, jubler tilskuerne igjen, og gir sin hyllest til spillerne som har ofret seg og blødd for drakta. Hvor mye høyere bør ikke vi da juble for Jesus?

For gjennom Jesus har vi fått se hvem Gud er og fått fellesskap med ham.

Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. (Efeserne 2,13)

Jula er ikke småtteri, men starten på det største som noensinne har skjedd.